Det viser en fysisk kartlegging av nær 4300 boliger i Norge gjort av forsikringsselskapet If og Anticimex siste år, skriver selskapene i en pressemelding til Byggmesteren.
Klimaendringer krever mer vedlikehold
Det er en grundig, teknisk gjennomgang av boligene som avslører det enorme vedlikeholdsetterslepet på den norske boligmassen.
Fylkene Vestland (68 prosent), Østfold (68 prosent) og Møre og Romsdal (51 prosent) peker seg ut med en høy andel hus med svakheter ved dreningen eller ved at de ligger i et område som har høy risiko for vanninntrengning ved kraftig regnvær.
Gjennomsnittet for landet er 35 prosent.
Dreneringene har fått tilstandsindikator gul eller rød. Gis det gult kan det være feil utførelse, mindre skader, høy alder og slitasje, men alvorlighetsgraden er ikke slik at det umiddelbart må utbedres. Gis det rødt er det større feil eller skader som bør utbedres omgående.
– Stadig flere opplever å få vann inn i boligen eller bedriften ved flom eller styrtregn. Både innbyggere, bedrifter og kommuner i Norge må være forberedt på å takle mer ekstremvær fremover. Her er klimaforskerne helt klare i sine konklusjoner, sier Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering i If.
– Dreneringen er en viktig del av beskyttelsen av huset ditt mot det vi i forsikringsbransjen kaller vanninntrengning over og under terreng. Litt enklere sagt: Vann i kjelleren. Med stadig økende utfordringer knyttet til klimaendringer, blir det enda viktigere med jevnlig og godt vedlikehold framover, sier hun.
Tegn som må tas på alvor
Anticimex peker på at dreneringen som oftest blir dårligere over tid.
– Tegn på sviktende drenering kan være at det begynner å utkrystallisere seg større eller mindre områder med salter på mur- og betongoverflatene i kjelleren. Murpuss og maling som blærer eller løsner fra overflatene i kjelleren er også ofte et tegn på begynnende fuktgjennomtrengning, sier kvalitetskoordinator Roger Zachariassen i Anticimex Forsikring.
Han medgir at det kan være vanskelig å inspisere dreneringen nedi bakken, men er klar på at at den blir dårligere etterhvert som årene går. Etterhvert vil de små hulrommene i pukk og gruslag i dreneringen tettes mer og mer igjen av sand- og jordpartikler. Da virker den dårligere.
I mange tilfeller vil det være nødvendig å gjøre dreneringen på nytt fordi den har mistet effekten sin.
– Det er uansett viktig å lede overflatevannet bort, blant annet ved å ha fall på terrenget ut fra grunnmuren. I tillegg anbefales det å lede nedbørsvann fra taknedløpene minst 3 meter ut fra huset, sier Zachariassen.
– Tenk også på at asfalt og områder med belegningssteiner gjør det vanskelig eller umulig for vannet å trenge ned i bakken på naturlig måte. Dersom terrenget har feil fall kan det samle seg mye vann som kan komme inn gjennom for eksempel ventiler og kjellervinduer, sier han.
Mange boligeiere unngår å ta «dreneringspraten».
– Vi vet fra tidligere undersøkelser at norske huseiere i stor grad kvier seg for å undersøke tilstanden til taket eller å vurdere dreneringen. Prat om vedlikehold av drenering og yttertak er nok noe de fleste bevisst unngår å snakke om hjemme. Likevel: Hvis du har gode vedlikeholdsrutiner og gjør hjemmet ditt beredt på uværet nå, kan du slippe å bekymre deg for framtiden, sier Line Gjengedal Ruud i If.
– Hovedgrunnene til at disse to områdene nærmest er tabu å snakke om, er nok at de er kostbare å gjøre noe med – og så synes resultatet langt mindre enn hvis du pusser opp kjøkkenet eller stua, sier hun.