– For å bekjempe kriminalitet, må vi inndra mer penger, flere kjøretøy, statussymboler og kriminelle verdier. Profitt er den største driveren for kriminelle nettverk, og i dag går altfor mye av avkastningen fra kriminell virksomhet i lommene på lovbrytere og deres bakmenn, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Viktig lovendring kan inndra milliarder fra akrim
Lovforslaget om selvstendig inndragning er en helt ny ordning i straffeloven. Det vil gjøre det mulig å inndra verdier som med høy sannsynlighet stammer fra kriminalitet – uavhengig av hvem som eier dem, og uten krav om domfellelse. Det avgjørende er at verdiene stammer fra kriminalitet.
– Arbeiderpartiregjeringen vil fortsette arbeidet med å hindre kyniske kriminelle fra å tjene penger på å gjøre andre utrygge, eller å utnytte tilliten vi har i det norske samfunnet, sier Aas-Hansen videre.
Arbeidet med å effektivisere inndragningsreglene har pågått i mange år, under flere regjeringer. Tilbake i 2015 ble det sendt på høring forslag til regler om såkalt sivilrettslig inndragning, uten politisk oppfølging fra daværende regjering. Forslaget som i dag varsles før jul, kommer om lag ett år etter en omfattende rapport på 200 sider var på høring.
– Arbeidet med sivilrettslig inndragning sto lenge på stedet hvil, men har de siste årene gått for full styrke. Vi er glade for å være den regjeringen som kommer med et konkret forslag for Stortinget om nye og mer slagkraftige inndragningsregler som vil virke. Det kommer før jul, sier justis- og beredskapsministeren.
Organisert kriminalitet er hovedmålet
For regjeringen er det svært viktig at de nye reglene blir et slagkraftig verktøy i kampen mot profittmotivert kriminalitet. Det skal ikke bare være ord på et papir, men ha en reell effekt. Etter at Ap overtok Justis- og beredskapsdepartementet har arbeidet særlig vært konsentrert om å kalibrere forslaget mot det praktiske behovet i politiet og påtalemyndigheten, sett opp mot dagens kriminalitetsbilde.
I tillegg til dette regelverksarbeidet er det gjennomført en rekke tiltak for å inndra mer utbytte av kriminalitet. Som del av regjeringens satsing mot kriminelle nettverk og organisert kriminalitet, er mer inndragning fremhevet som et av hovedmålene. Samtlige politidistrikter har ansatt dedikert personell for å jobbe med inndragning, og i tillegg er det bevilget til sammen 140 millioner i 2024 og 2025 for å bedre resultatene innen økonomisk kriminalitet, slik som inndragning.
Dette har blant annet muliggjort flere pengesporetterforskere i Økokrim og politidistriktene, og bedre bruk av finansiell etterretning. Økokrim har mål om å doble inndratt beløp.
– Ved å satse målrettet på påtalemyndighetens og politiets kompetanse og kapasitet innen pengesporetterforskning og inndragning, legger vi også forholdene godt til rette for en effektiv bruk av de nye hjemlene for selvstendig inndragning, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.