– Det heter Våre Unge, og det er egentlig et genialt navn. For det er ikke mine og dine, det er våre unge, sier Jan Christiansen, avdelingsleder for bygg- og anleggsteknikk ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik og en av drivkreftene i prosjektet.
Alles unge
Prosjektet er nå godt i gang på fire ungdomsskoler i byen. Her samarbeider fylke, skoler og lokale bedrifter om å gi flere unge praktisk kunnskap.
– Jeg ser jo at det er et stort behov for mer praktisk opplæring i ungdomsskolen. Istedenfor å bli stua bort på et gruppearbeidsrom eller kasta ut fordi de kjeder seg, trenger elevene flere håndfaste oppgaver, sier han.
Prosjektet tar tak i en utfordring mange skoler kjenner på: En stadig større gruppe elever som faller utenfor fordi skolen ikke treffer dem med sitt teoretiske fokus.
Savner dere mer sløyd og forming på grunnskolene i Larvik?
– Ja! sier Christiansen. – Det er ikke rakettforskning – det handler om å gi elevene en større andel praktisk arbeid, rett og slett. Da viser all erfaring at flere får lyst til å lære, utdanne seg og jobbe.
Starter med lærerne
Dagens del av Våre Unge er kursing av lærerne på skolene. Snekker og møbeldesigner Ole Rosén-Lystrup fra TV-serien «Eventyrlig oppussing» viser dem hva som kan bygges – og hvordan.
– Med platene kan det lages varige, fine ting som elevene blir stolte av. Og sikkert dere også, sier Rosén-Lystrup.
Han vil at flere barn og unge skal snekre og lage ting med hendene.
– Yrkesfagene er kjempeviktige. Jeg møter så mange barn og unge i hele landet som vokser masse om de får muligheten, sier Rosén-Lystrup.
Larvik er en kommune med anstrengt økonomi og kan ikke bekoste slike prosjekter.
– Det er derfor samarbeidet med lokale krefter som Fritzøe er så viktig. De leverer nok materialer til dette i de kommende åra – og så har de henta inn Ole til å inspirere, forteller Christiansen.
Frafallet krever nye grep
Prosjektleder Henning Weider i Våre Unge setter ord på det mange i og utenfor skoleverket mener:
– Elevene i dag trenger mer praktisk læring for å klare seg inn i voksenlivet og bli skattebetalere.
Han er klar på at dagens skolesystem er for snevert.
– Når vi har en 100 % studiespesialiserende ungdomsskole, når vi bare halvparten av elevene. Vi må begynne tidligere, før de gjør et tilfeldig valg fra ungdomsskole til videregående. Det handler om å gjøre dem kjent med hva yrkesfag faktisk er, forklarer Weider.
– Vi skal skape stolthet for yrkesfag. Det er det vi skal gjøre, fastslår han.
Frafallet av elever etter videregående i Vestfold har samlet NAV, kommunen, fylkeskommunen, NHO, LO og næringslivet til felles innsats.
– Dette gjør prosjektet unikt, sier Christiansen.
– Før var det sånn at systemet ventet til ting gikk til dårlig med ungdommene. Nå må vi fange opp flere elever mye tidligere. Det handler om å forebygge kriminalitet, rus og utenforskap, sier han.
Ikke bare for de “bråkete”
På Mellomhagen ungdomsskole, en av de fire pilotskolene i prosjektet, må rektor Gjermund Holt prioritere beinhardt for å holde sløyd- og syrom åpne.
– Håndverk på ungdomsskolene har vært en salderingspost alt for lenge. Samtidig ser vi hvor viktige disse fagene er for elevene, sier Holt.
Det er ikke lett å satse på det praktiske i en skolehverdag preget av stramme budsjetter og teoretiske læreplaner.
– Jeg brukte 60 000 kroner på symaskiner nylig – fordi vi trengte dem. Det går utover noe annet. Men vi må stå for noe. Vi må ta noen valg, sier rektoren som har ansatt egen sløydlærer på skolen.
– Jon Sigurd snakker til gutta. De som henger i tapeten og trenger noe annet, de treffer han godt. Men vi ser også at han åpner dører for mange andre elever som plutselig oppdager at de har et talent.
Rektoren lar elever og sløydlærer fikse småting på skolen.
– Plutselig er det slutt på tagging av doene. Elevene får nytt eierskap til skolen og vi sparer penger og tid, sier Holt stolt.
Henning Weider som er prosjektlederen for Våre Unge, slår fast at dette ikke handler om å lage egne tiltak for elever som sliter.
– Vi plukker ikke ut de fem elevene som lager uro. Da lager vi bare en ny utenforskapgruppe, forklarer Weider.
I stedet prøver skolene å nå hele trinn. På Ra ungdomsskole har de begynt med opplegg for både åttende og niende trinn.
– Det handler om å normalisere praktisk læring som en del av alle elevers skolehverdag – ikke lage et halvhjerta tiltak for de svake, sier Weider.
Han og Christiansen ser på Våre Unge som en praktisk vei til å sikre at flere unge får seg en yrkesfaglig utdannelse og jobb.
– Vi håper at dette kan bli et nasjonalt løft for håndverksfag i ungdomsskolen, sier de to.
– Om vi ikke utdanner egne fagarbeidere, så mister vi fagkompetansen. Og det har store konsekvenser for Vestfold og resten av landet, sier Jan Christiansen i Larvik.
