Små håndverksbedrifter risikerer å betale dyrt for bedriftshelsetjenester de er pålagt å ha. Nå advarer Arbeidstilsynet mot aggressivt innsalg og avtaler som kan bli en økonomisk byrde for små aktører i byggebransjen. Matre presiserer likevel at de fleste bedriftshelstjenestene opererer svært seriøst i markedet.
Les også: Byggmester advarer mot overprisede bedriftshelsetjenester og Avonovas tilsvar: – I saken med Mester Wester har vi ikke vært gode nok
Et voksende BHT- marked
Å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste (BHT) er lovpålagt for en lang rekke virksomheter i Norge, spesielt innen bransjer med høy risiko som bygg og anlegg. Men når små byggmesterfirmaer med få ansatte ender opp med treårige avtaler til sekssifrede summer, reagerer også Arbeidstilsynet.
I dag finnes det 138 godkjente bedriftshelsetjenester i Norge, som med underavdelinger teller rundt 300 leveransesteder. Ifølge Matre er markedet blitt svært kommersialisert, og enkelte aktører bruker muligheten til aggressivt innsalg og salg av andre tjenester som ikke er BHT sine kjerneoppgaver.
— Vi kjenner til problemstillingene. Mange byggmestere takker ja til lange avtaler fordi de får høre at dette er lovpålagt, uten å bli gjort ordentlig oppmerksom på prisnivå eller alternative tilbydere, forteller Matre som er fagkoordinator for Arbeidstilsynets godkjenningsordning av BHT.
Eksemplene er mange: Små firmaer som byggmester Hakon Wester med tre-fire ansatte føler at de presses inn i avtaler med årspriser som ikke er konkurransedyktige.
— Det er helt urimelig. Det finnes ofte gode lokale alternativer som kan levere tilsvarende tjenester til en langt lavere kostnad, understreker Matre.
Manglende informasjon og bindingstider
Et av Arbeidstilsynets klare råd til virksomhetene er å lese kontraktene grundig før de signerer. Mange av de lange avtalene inkluderer klausuler som gjør det vanskelig og kostbart å bytte leverandør.
— Vi anbefaler på det sterkeste å sjekke ut lokale aktører. De kan være konkurransedyktige på pris, og tilby mer fleksible avtaler uten lange bindingstider, sier Matre.
På Arbeidstilsynets nettsider finnes et fylkesbasert register over alle godkjente bedriftshelsetjenester, men mange småbedrifter kjenner ikke til dette tilbudet. Dermed blir de lett offer for første og mest pågående tilbyder som tar kontakt.
— De som driver aggressivt salg, spiller ofte på frykten for å bryte loven. De sier “dette er du lovpålagt”, og får det til å høres ut som om man ikke har noe valg — verken på pris eller leverandør, sier Matre.
Arbeidstilsynet uten sanksjonsmuligheter
Selv om Arbeidstilsynet kjenner til problemet, er deres muligheter til å gripe inn svært begrenset.
— Vi har ikke myndighet til å regulere markedsføringen eller salgspraksisen deres. Vi kan veilede og vi kan ta det opp på tilsyn, men vi kan ikke gi pålegg om endringer i hvordan de markedsfører seg, forklarer hun. Det vi kan slå ned på, er hvis bedriftshelsetjenestene profiler og selger tilleggstjenester som en del av lovpålagte tjenester.
Til tross for dette tar Arbeidstilsynet alltid opp problematikken når de fører tilsyn med bedriftshelsetjenester, og bruker sine arenaer for å sette bransjen under press.
— Vi har ført tilsyn med BHT-bransjen i 15 år, og vi tar opp temaet både på konferanser og i møter med bransjeforeningen. Vi er tydelige på at avtaler skal inngås direkte med BHT-fagpersonell — ikke via rene selgere, sier Matre.
Misbruk av forskriftsendringer?
En annen utfordring Arbeidstilsynet har registrert, er hvordan enkelte aktører bruker endringer i regelverket for å presse frem dyre avtaler.
Dette opplever Arbeidstilsynet som svært problematisk, spesielt fordi de pålagte endringene ikke innebærer nye plikter for arbeidsgiverne.
— Det er bedriftshelsetjenestene selv som har fått skjerpede dokumentasjonskrav. For virksomhetene er pliktene de samme som de har vært siden forskriften kom i 2010, understreker hun.
Risikerer dårlig omdømme
Matre er også opptatt av at noen få aktører kan skade hele bransjens omdømme.
— Det finnes utrolig mange dyktige fagfolk innen bedriftshelsearbeid, men når et fåtall aktører driver useriøst, går det ut over hele bransjen. Det dårligste ryktet de kan få, er at det er dyrt og lite verdt, sier hun.
For mange små bedrifter er opplevelsen nettopp det: De betaler høye beløp, og får i retur lite annet enn noen standardsystemer og PDF-er på e-post.
— Når virksomhetene føler at de kun får papirarbeid, uten reell støtte i arbeidsmiljøarbeidet, skaper det frustrasjon. Ikke minst fordi de vet at de er pålagt å betale for tjenestene, sier Matre.
Behov for større bevissthet
Matre håper økt oppmerksomhet rundt temaet kan føre til større bevissthet hos småbedriftene.
— Jeg er veldig glad for at det skrives mer om dette nå. Det er viktig at virksomhetene vet at de har valg, at de kan bruke vårt register, og at de må være kritiske før de inngår lange og dyre avtaler, sier hun.
Hun minner om at bedriftshelsetjenesten skal være en reell støtte i HMS-arbeidet, ikke bare en kostnad.
— En god bedriftshelsetjeneste kan være en utrolig viktig partner for å utvikle et godt arbeidsmiljø. Men da må virksomhetene velge med omhu, og ikke la seg presse av aggressive selgere, avslutter seniorrådgiver Mette Stølen Matre i Arbeidstilsynet.