– Har du ikke gjort jobber i Ringebu før? Da har du en lei overraskelse i vente, sa en lokal tømrer til meg, sier byggmester Bjørn Olav Frank.
Godtok ikke oppføring i Mesterbrevnemndas register
Byggmesteren er tilbake i sitt Alvdal og i gang med nye prosjekter. Men den lille pipejobben på ei eldre hytte i Ringebu ble det aldri noe av.
– Hytteeier fikk besøk av brannvesenet som påla han skriftlig å rehabilitere den utslitte murpipa. Hytteeier kontakter meg, jeg drar bort og ser på saken. Jeg foreslår å rive eksisterende elementpipe og erstatte den med godkjent stålpipe, og sender inn byggesøknad til Ringebu kommune om tiltaket, forteller Frank som har lang erfaring fra slike arbeider og er sertifisert som godkjent montør.
Hytteeieren ønsker selv å være anonym, men er kjent med at Byggmesteren og Frank omtaler saken hans.
Tebars til byggesøknaden: Kommunens saksbehandler ber Frank om å dokumentere at han er byggmester.
– Jeg viser til Mesterregisteret der jeg har stått oppført som bygg- og tømrermester i en årrekke. Det var ikke godkjent. Kommunen skulle se mitt originale mesterbrev og svennebrev. Det har jeg aldri opplevd før i andre kommuner, sier Frank til Byggmesteren.
I andre kommuner i Innlandet, som Rendalen, godtas oppføringen i Mesterregisteret. Frank stusset, men sender over bekreftede kopier av sine svenne- og mesterbrev. Så ville Ringebu kommune at Frank dokumenterte «tidligere utførelse av lignende arbeider».
– Og da tok det litt av, må jeg si. Jeg fikk følelsen av å søke om et nybygg i tiltaksklasse 3, ikke en enkel pipejobb som var pålagt hytteeier av brannvesenet, sier Frank.
Måtte dokumentere lokal praksis med lignende arbeider
Frank sender dokumentasjon på tidligere pipejobber han hadde utført i nabokommuner.
– Det var et problem at jeg ikke hadde dokumentasjon på montasjen av nye stålpiper som gikk fire år tilbake i tid. Men jeg hadde for inneværende år og forrige år. For noen av prosjektene var søknadene sendt inn av andre firmaer, slik det ofte er på nybygg, forklarer Frank.
Byggmesteren fikk beskjed om å dokumentere mer og bredere. Da var det nok.
– Jeg driver et lite enkeltmannsforetak og sitter på kveldene med papirarbeidet. Jeg driver seriøst, men har begrenset med tid til byråkrati i en kommune som er så nidkjær. Jeg skal innrømme at det smalt litt. Jeg bestemte meg for at nå var det nok og trakk hele byggesøknaden, sier Frank.
Tilbake står en hytteeier med utslitt pipe.
– Han er jo like frustrert som meg, men får finne en annen utførende til den jobben, dessverre. Jeg synes Ringebu kommune er for nidkjære og urutinerte i sin byggesaksbehandling. Det må være lov for byggmestere fra nabokommuner å påta seg enkle arbeider uten at dette skal dokumenteres ut over all rimelighet, sier Frank.
Han tenker at hyttekommunen Ringebu kan ha store problemer med useriøse håndverkere og vil kontrollere håndverkere som de ikke kjenner fra før av.
– Men denne gangen tok Ringebu for mye Møllers tran. Jeg synes ikke det er noe særlig å stå fram med dette i Byggmesteren, men kanskje kan byggesaksbehandlerne lære noe av saken. Da tror jeg verden blir litt enklere for de lokale håndverkerne i Ringebu, sier byggmester Bjørn Olav Frank.
Ringebu kommune: Ser at det er utfordrende første gang
– Vi har hatt tilsyn med samtlige foretak uten fullt ut dekkende sentral godkjenning siden 1. januar 2016. Dette for at opplegget skulle være rettferdig og ingen skulle si at de ble kontrollert mer grundig og få mer ekstraarbeide enn andre, svarer Lars Ove Madshus som er overingeniør og fagansvarlig for byggesak og tilsyn i Ringebu kommune.
– Vi har dessverre erfaring med at tilsynsarbeidet fortsatt er helt nødvendig, sier Madshus.
Han sier at kommunen forstår utfordringen det er å svare på et slikt tilsyn og samle inn mye dokumentasjon på tidligere arbeider.
– Men når det er gjort, så kan dette tas vare på i systemet, slik at en enkelt kan svare ut lignende tilsyn, fra andre kommuner, med et par tastetrykk, bemerker Madshus og minner om at slik dokumentasjon som kommunen etterspør, bør ligge tilgjengelig i det interne lovpålagte kontrollsystemet i bedriften, ettersom bedriftene selv må påse at kravene i lovverket overholdes og kan dokumenteres.
13 kommentarer til “Hvor mye praksis må en byggmester med 40 års erfaring dokumentere?”
Mesterbrev i tømrerfaget er bare blitt en stor vits i Norge. Før kunne man få bygge en enebolig om man har Mesterbrev i tømrerfaget, Det kan man ikke i dag. Nå får man knapt spikre paller, trille betong eller bære takstein på byggeplassen. Myndighetene/DIBK strammer skruen hele tiden slik at det kun er akademikere som får regjere på byggeplassen og Mesterbrevnemnda sitter med bind for øynene og bryr seg ikke, kun interessert i å få inn årsavgiften for å lage et register og forfølge mestere som ikke vil betale årsavgiften. Samt stå på stand i Arendals uka sammen med likesinnede og prate piss med de som gidder å høre på..
DIBK krever studiepoeng for å erklære ansvar i byggesaker og Mesterbrevnemnda er ikke interessert i å øke verdien av kompetansen av et Mesterbrev. Hele supperådet burde vært sparket og fått inn nye folk som vil gjøre mesterkometansen til det den skal være.
Andre land er mer opptatt av den faktiske kompetansen i byggesaker og ikke hvor mange studiepoeng man har. I land som har Mesterfag er det både status og erkjennelse av fagkunnskap som gjelder, i Norge er det bare en ekstra utgift og en belastning for byggefirma å ha Mesterbrev når man driver med byggesaker.
Noen kommuner er helt ville i å stille papirkrav.
Noen kommuner er rake motsetninger og deler ut tillatelser uten noen dokumentasjon.
Man i alle kommuner (og i andre beslutningsmekanismer) sitter det etter hvert lite folk med engang rester av praktisk sans.
Da kan og få «dumme spørsmål» som er vanskelige å svare på.
MEDISIN ??
At alle kommuner brukte samme «lovverk» kunne jo være en start !
Arne K
Akademikerne overtar landet,
Resultatet, er tull,maktmisbruk og mindre frihet og sunn fornuft
Det er ikke alltid saksbehandleren i kommunen som tar feil, det er ofte regelverket som er hinsides absurd; Et konkret eksempel på dette: Før var Mesterbrev og Teknisk fagskole likeverdig i utdanningshierarkiet. Altså man kunne prosjektere og erklære ansvar i samme tiltaksklasser.
Senere fant «akademikerne» ut at Teknisk fagskole skulle ha høyere status og det var ikke noe problem for Mesterbrevnemnda som likevel satt og sov i timen, og regelrett ga blaffen i dette, fordi de ikke skjønte hva dette kunne innebære.
Dermed gikk Teknisk fagskole fordi Mesterbrev. Et absurd resultat er nå at en med Teknisk fagskole (for eksempel VVS teknikk, som er ganske langt fra arkitektur) kan arkitekturprosjektere i tiltaksklasse 2, mens en Mester i tømrerfaget kan ikke, der stopper det på TTKL1.
Velger man å ta teknisk fagskole eller annen «akademisk utdannelse» senere i livet, kan man ikke få godskrevet tidligere praksis i faget, dvs. om du har 40 år som tømrermester og velger senere å ta Teknisk fagskole, kan du ikke få med praksis før etter eksamen er avlagt, alt du kunne før, er null (0) verdt ifølge regelverket. Et annet eksempel: En Mester (Glassmester) kan drive opplæring av svenner og montere glass i TTKL3, men får ikke selv lov til å erklære ansvar for for eksempel glassfasader i TTKL3, Det er det kun store entreprenørfirma som får utføre, og ofte er det ufaglærte som står på stillas og monterer glass, men vedkommende som har erklært ansvar sitter på et varmt kontor i Oslo uten å være til stede på byggeplassen. Dette resulterer i at små og mellomstore firma er gjennomregulert og ikke får utføre arbeide pga. regelverket og kun store entreprenørfirma og firma som gir blaffen i regelverket får jobber. Mesterbrev er blitt verdiløst i byggebransjen, slik regelverket er utformet og det er kun Mesterbrevnemnda sin manglende interesse som dette skyldes.
En bachelor eller Master er veldig bra å ha, men det erstatter på ingen måte lang og allsidig erfaring. Men nå er det heller ikke slik at et langt liv nødvendigvis har gitt så mye allsidig erfaring. Men svært allsidig erfaring, både positive og negative, og evnen til å reflektere over det man har opplevd, er den beste kompetansen å ha med seg. Hverken studiepoeng eller et Mesterbrev er noen garanti for at vedkommende kan byggereglene. Gode holdninger er mye viktigere enn studiepoeng for å sikre gode bygninger.
@Eskil Ørdahl;
Saken handler om en Tømrermester som kommunen ikke godkjenner pga hans kvalifikasjoner. Man får meg bekjent, ikke erklært ansvar for «gode holdninger» i byggesaker (utsagnet passer nok bra på Arendalsuka sammen med likesinnede, men neppe i byggesaker) , her må faktisk Mesterbrevnemnda inn å kreve at mesterkompteansen er tilstede for å kunne erklære ansvar i enkle byggesaker. Private og næringsaktører velger jo sine leverandører ut fra pris, og fremviste kvalifiksjoner som kan dokumenteres. «gode holdninger» tror jeg neppe er et utvalgskriterium. Problememt i Norge er at «akedemikerne» er eliten, og skal holde mesteren nede som en mindreverdig aktør i bransjen. Slik regleverket idag er utformet, er det ikke nødvendigvis kommunen som tar feil…
Det som er mest urovekkende er at kommunen stiller ingen spørsmål dersom en byggingeniør erklærer ansvarsrett som UTF, selv om det ihht Sak10, uavhengig av teoretisk utdanning og avhengig av tiltaksklasse også kreves X antall år praksis spesifikt på det fagområdet en erklærer ansvarsrett som UTF på.
Det som er mest urovekkende er at kommunen stiller ingen spørsmål dersom en byggingeniør erklærer ansvarsrett som UTF, selv om det ihht Sak10, uavhengig av teoretisk utdanning og avhengig av tiltaksklasse også kreves X antall år praksis spesifikt på det fagområdet en erklærer ansvarsrett som UTF på.
Det er mye som har gått galne veien i flere bransjer. En kan snart ikke gjøre noe som helst uten at en har tatt kurs, ja dyre kurs, Kursing har blitt en fantastisk innbringene geskjeft for de smarte som har fått politikerne med på denne galskapen.
Med 4 års læretid i tømrerfaget på mange typer bygg. Som utførende byggmester gjennom flere 10 år har jeg møtt mange ingeniører som ikke er flinke nok. Dette har gjenspeilet seg da flere startet som takstmenn. Tilstandsrapporter som det het dengang var svakt utførte. De aller fleste ingeniører har kun teoretisk utdanning. Da jeg startet som takstmann i Nito Takst januar 2000 frem til jeg avviklet firma i 2017 fikk jeg bevis for mine påstander. Da jeg startet i lære skar vi til alt i boligene. Vi kjente og de eldre byggeteknikkene ut og inn. Kunnskapen til mange takstmenn i dag er for svake. Reklamasjonene som skulle bli mindre med de som hadde Bachelor er ikke blitt mindre, Tvert imot.
Har opplevd akkurat samme sak som Bjørn Olav Frank i samme kommune. Jeg ga også opp å få igjennom saken og fant et lokalt firma fra Ringebu som tok over. Det var ikke grenser for papirer som skulle legges fram selv om jeg i utgangspunktet er byggmester, med sentral godkjenning som skulle dekke ansvarsretten. Byggesaksbehandler la på ingen måte skjul på at lokale firma var å foretrekke. Tipper at om 20 år har det norske byråkratiet greid å knekke alle byggmesterfirma med under 10 ansatte.
Det er jo underlig – at om hytteier hadde søkt som selvbygger – så kunne han selv utført eller leid inn kompetanse også var det i orden…… Kunne vært interressant å hørt med Ringebu om hvordan de ville sett på det da… .
Det er egentlig masse vi kunne tenkt oss å kommentere rundt disse forhold og våre erfaringer med dette tema de siste 8 årene, men vi skal la det bli med noen kortere kommentarer knyttet til mer konkrete spørsmål som fremgår av kommentarfeltet. Det er nok ingen tvil om at lovverket har gjort det utfordrende å ivareta alle forhold i lovverket for små foretak og spesielt for enkeltmannsforetak. Det kan være greit å tydeliggjøre at; Vi i dette tilfellet ikke sa at aktuelle foretak ikke var kvalifisert. Foretaket valgte selv å trekke seg ut.
Kommunene har akkurat det samme lovverket å forholde seg til, men de styrer selv i hvilken grad de utøver tilsyn med lovverket og at det etterleves. De fleste kommunene har nok relativt lite tilsyn og forholder seg til at; når et ansvar er erklært, så er det nødvendige på plass. Dette er med bakgrunn i våre erfaringer (med tilsyn), ikke nødvendigvis bedre service til tiltakshaver. Det er fortsatt relativt store misforståelser i bransjen knyttet til forutsetningene for å kunne erklære et ansvar kontra det å søke om et ansvar. Dette gjør at det sannsynlig er relativt store «mørketall» for ansvarserklæringer basert på foretak med manglende fagbakgrunn rundt om i norske kommuner. Dette kan også undergrave konkurransesituasjonen for de med mesterbrev.
Vi forholder oss til selvbygger på samme måte som et foretak uten dekkende sentralgodkjenning, og påser at de gjennom tilsyn også «sannsynliggjør» hvordan tiltaket vil bli gjennomført forskriftsmessig. Når det gjelder påstanden om at lokale firma er å foretrekke, er dette ikke sant. Det er meget viktig for oss å informere om at tiltakshaver kan bruke hvilket som helst foretak som er kvalifisert, både innenfor og utenfor landets grenser. Men vi tydeliggjør at vi har utstrakt bruk av tilsyn med kvalifikasjoner.
Staten tjener ikke penger på skikkelighet i faget.Staten tjener pengene sine på omløpshastighet, altså dokumentavgiften. Siste 20 års nedbygging av Tømrerfaget henger sammen med ønsket om å sysselsette så mange som mulig. Ikke bygge rimelige boliger der det er sammenheng mellom byggekost og vedlikehold. Vi Tømrere er utdannet gjennom NBI som tidligere forsket seg frem til hva som var bra for et bygg over lang tid.
Nå gnir økonomene/ingeniørene seg i hendene og finner så dårlige løsninger som mulig for at bygget blir ferdigstilt på så kort tid som mulig. Samtidig er vi tilknyttet EU med 5 års reklamasjonsrett.
Staten kontrollerer kun papirarbeidet, ikke byggene. Dette tar kortere tid, som gjør at de selv tjener mere penger. Alt er rigget for omløpshastighet og økt sysselsetting, ikke for gode bygg.
Ved å påstå at det skal kurses slik det gjøres i dag er for økt sysselsetting og fraskriving av ansvar. Dette hindrer Byggmesteren å drive allsidig, alt for å underbygge at ingeniørene kan alt fordi de har papirutdannelse.
Jeg selv sammenligner den allsidige Tømreren med en Lege. Du må ha kontroll på hele bygget for å få det til å leve lenge.
Kirurgene har ikke ansatt skreddere for å lappe sammen igjen, selv om de kanskje er de beste for å utføre detaljjobben.
Det funker ikke med montører, de gjør ikke det beste for helheten.
Hvis ikke skjemaveldet kan vise til mindre skader/vedlikehold over tid, er det bare å begynne å reversere utviklingen.
Hensikten med å bygge hus til folk bør etter min mening være at de blir så rimelige som mulig over 60-100 år.