Finansminister Jens Stoltenberg foreslår å kutte inntektsskatten med 6,4 milliarder kroner og videreføre Husbankens låneramme på 34 milliarder kroner i 2027. (Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret)

Skattekutt, men ingen økning for Husbanken

Regjeringen vil gi folk bedre råd, men foreslår uendret låneramme i Husbanken og setter av mindre til ENØK-tiltak i boliger. Til istandsetting av gamle kirker foreslås det derimot mer penger.

– Jeg lover at vi legger frem et budsjett som bidrar til at lønningene skal vokse mer enn prisene, sa finansminister Jens Stoltenberg til NRK onsdag morgen.

Litt lavere skatt – Husbanken blir stående på 34 milliarder

Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med 6,4 milliarder kroner i 2027. Hovedgrepene er lavere trygdeavgift og høyere personfradrag. En lønnstaker med 750 000 kroner i årslønn og standardfradrag får rundt 1 800 kroner mindre i skatt, ifølge Finansdepartementet.

– Dette er det største kuttet i inntektsskatten på 20 år i et enkeltbudsjett, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.

I nasjonalbudsjettet anslår regjeringen en lønnsvekst på fire prosent og en prisvekst på 2,7 prosent neste år. Men for bedriftene som bygger boliger, er utsiktene fortsatt svake.

Husbankens låneramme foreslås videreført på 34 milliarder kroner. Det er samme ramme som i år.

Etterspørselen fra boligbyggere og kommuner har økt kraftig. Fra januar til mai mottok Husbanken søknader om lån og tilskudd for 27 milliarder kroner, ti milliarder mer enn i samme periode i fjor, som Byggmesteren omtalte i juni.

Allerede i april omfordelte regjeringen to milliarder kroner fra startlån til lån for boligkvalitet. Pengene ble flyttet innenfor den eksisterende lånerammen for å få flere byggeprosjekter i gang. Husbanken bidro til finansiering av rundt 4 600 nye boliger i 2025. I tillegg ble det gitt tilsagn om oppgradering av nær 1 900 boliger.

Regjeringens mål er fortsatt å få satt i gang bygging av 130 000 boliger innen 2030. I nasjonalbudsjettet anslås boliginvesteringene å falle med 0,4 prosent i år, før de øker med 3,2 prosent i 2027 og 3,8 prosent i 2028. Høye renter, byggekostnader og svakt nyboligsalg trekker ned, skriver regjeringen

220 millioner mindre til energitiltak

I Energidepartementets budsjettforslag settes det av 390 millioner kroner til energitiltak i husholdningene gjennom Enova. I oppdragsbrevet for 2026 var dette beløpet 610 millioner kroner.

Det er en nedgang på 220 millioner kroner, rundt 36 prosent. Reduksjonen gjelder beløpet som settes av i budsjettet, og kan ikke uten videre regnes som et tilsvarende kutt i støtten Enova vil innvilge.

Fra støtteordningen åpnet i august 2025 til mars i år, ble det innvilget 350,3 millioner kroner til rundt 29 000 energitiltak. Til energitiltak i kommunale utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem foreslås ingen ny bevilgning neste år. I 2026 ble det bevilget 200 millioner kroner. Både tidligere og nye tilsagn skal i 2027 dekkes med ubrukte midler fra tidligere år.

Mer til istandsetting av kirker

Regjeringen foreslår 527,4 millioner kroner til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Det er 127,4 millioner mer enn i år. Pengene skal gå til videreføring og ferdigstilling av prosjekter som fikk tilsagn i 2024–2026, og til nye forprosjekter og hovedprosjekter i 2027.

Kommuner og fylkeskommuner får foreslått en realvekst i frie inntekter på 3,2 milliarder kroner. Når økte utgifter som følge av befolkningsutviklingen er dekket, anslår regjeringen at 500 millioner står igjen til andre prioriteringer. Veksten fordeles med 2,6 milliarder til kommunene og 600 millioner til fylkeskommunene.

Avgiftsfritak for elektriske varebiler

Regjeringen foreslår å frita elektriske varebiler for trafikkforsikringsavgift fra mars 2027. For bensin og diesel til veitrafikk skal avgiftene samlet holdes reelt uendret. CO₂-avgiften økes, mens veibruksavgiften reduseres med rundt 1,2 milliarder kroner.

Bygghåndverk Norge ba om flere oppdrag

Før fremleggelsen ba Bygghåndverk Norge om en sterkere Husbank og skatte- og avgiftsgrep for rehabilitering og energieffektivisering.

– Statsbudsjettet må både bidra til aktivitet nå og sikre at Norge har denne kapasiteten når behovene øker, sa administrerende direktør Robert Steen.

Organisasjonen ba også om krav til fagkompetanse og lærlinger i offentlige innkjøp, og bedre tilgang til oppdrag for små og mellomstore håndverksbedrifter. I budsjettinnspillet fra mars etterlyste den dessuten prisjustering av lærlingtilskuddet.

Budsjettforslaget skal nå forhandles og behandles i Stortinget før det vedtas for 2027.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *