Daglig leder Harald Hansen orienterte i dag opplæringskontorene som er tilknyttet Byggmesterforbundet om arbeidet med den nye pilotordningen for kompetanseattester.
Bak piloten ligger mange års arbeid med å finne en bedre måte å dokumentere kompetansen fagarbeidere bygger opp etter fag- og svennebrevet. Byggmesterforbundet har deltatt i arbeidet gjennom Studieforbundet Livslang Læring og Kompetanseforbundet.
– Kompetanseattester handler om å lage en varig og skikkelig dokumentasjon på det arbeidstakerne faktisk kan og har lært seg praktisk arbeid ute på byggeplassen og på kurs, sier Hansen.
Slutt på kursbevis og diplomer med kort holdbarhet
Et vanlig kursbevis viser først og fremst at du har deltatt på et kurs. Kompetanseattesten skal vise hva du har lært og hva du faktisk kan gjøre etterpå. Derfor må kursene ha tydelige læringsmål, og deltakernes kompetanse må vurderes. Attesten beskriver kunnskap, praktiske ferdigheter og hvordan kompetansen brukes i arbeidet.
For en tømrer som tar kurs og etterutdanning gjennom mange år, er tanken at attestene skal kunne samles. Dermed får både håndverkeren og arbeidsgiveren en bedre oversikt enn en bunke kursbevis gir.
– Vi synliggjør den reelle kompetansen de ansatte har, også den som er utover det formelle som man har fått fra eventuelt fagskole, mesterutdanning og så videre, sier Hansen.
For bedriften kan dette gjøre det enklere å finne riktig kompetanse til riktig oppdrag. Hansen trekker også fram rekruttering, lønnsforhandlinger og dokumentasjon av kompetanse i anbud.
Bygger på europeisk modell
Kompetanseattestene er ikke bare et prosjekt i Byggmesterforbundet. Arbeidet er utviklet gjennom et samarbeid mellom Studieforbundet Livslang Læring og Kompetanseforbundet, i samarbeid med aktører fra arbeidslivet og opplæringssektoren, blant annet Byggmesterforbundet, Delta, AOF, Tirna og Rør Norge.
Arbeidet bygger videre på europeiske prinsipper for såkalte «micro-credentials» og har som mål å gjøre kompetanse fra kurs, praksis og arbeidsliv mer synlig, forståelig og dokumenterbar.
Attestene følger en fast struktur der det beskrives hva deltakeren har av kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse. Modellen bygger på prinsippene i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket EQF, og i Norge ønsker aktørene at kompetanseattestene etter hvert skal kunne ses i sammenheng med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, NKR.
Kompetansereformutvalget anbefaler også at Norge utvikler et nasjonalt system for kompetanseattester. Men attestene som Byggmesterforbundet tester nå, er foreløpig ikke en offentlig godkjent ordning.
Delte ut de ni første kompetanseattestene i Volda
Den første piloten gjennomføres på Byggmesterforbundets kurs «Lede effektive byggeplasser» i Volda, rettet mot blant andre baser, formenn og byggeplassledere.
Deltakerne hadde først to dager med undervisning og fikk deretter en prosjektoppgave fra egen bedrift. I rundt to måneder jobbet de med oppgaven før de møttes til en ny samling og presenterte hvordan de hadde brukt det de lærte i et konkret prosjekt. I tillegg gjennomførte de en prøve.
Ti deltakere fullførte kurset og prosjektoppgaven. Ni har nå fått kompetanseattesten. For den siste må noe dokumentasjon på plass før attesten kan utstedes.
Piloten har bekreftet at systemet for kompetanseattestene bygger på et høyt nivå av kvalitetssikring, sporbarhet og habilitet. Samtidig har testingen gitt viktig læring om hvordan systemet kan tilpasses mindre kursleverandører, der enkeltpersoner ofte har flere roller.
Byggmesterforbundet sier til Byggmesteren at disse erfaringene nå skal brukes til å gjøre løsningen mer fleksibel og funksjonell – uten at det går på bekostning av kvalitet og tillit.
– Vi er fortsatt litt på pilotstadiet, for vi må se at dette fungerer optimalt før vi går inn i en permanent flyt. Men første testrunde fungerte veldig godt, sier Hansen.
Bygger kompetanse mens de står i jobb
Byggmesterforbundet går nå gjennom kursporteføljen for å se hvilke kurs som kan egne seg for kompetanseattester. De vil også se på muligheten for å samle kurs i større fagområder, blant annet ledelse, juridiske fag og bygningsfysikk.
Et viktig mål er at tømrere og andre fagarbeidere skal kunne bygge videre kompetanse samtidig som de fortsetter å jobbe som utførende.
– Var det noe vi virkelig kommer til å trenge framover, så er det håndverkere som blir stående i faget og som utførende mens de tar korte kursmoduler og etter- og videreutdanningskurs, sier Hansen.
Forbundet er også i dialog med Fagskolen i Viken og Høgskolen for yrkesfag på Gjøvik. De undersøker om godt dokumentert kompetanse fra slike kurs på sikt kan gi fritak eller avkorting dersom håndverkeren senere går videre med utdanning.
Fortsatt en pilot – håper på nasjonal ordning
Kompetanseattestene er ennå ikke en offentlig godkjent nasjonal ordning. Kompetansereformutvalget har anbefalt at Norge utvikler et nasjonalt system for kompetanseattester, men det er ikke bestemt hvem som eventuelt skal godkjenne tilbyderne eller når en slik ordning kan komme.
Byggmesterforbundet fortsetter derfor utprøvingen. Erfaringene fra Volda og den kommende piloten i Oslo skal brukes til å forbedre modellen. Hansen håper at arbeidet de allerede har lagt ned kan bli en del av en framtidig nasjonal løsning.
– Hvis det blir vedtatt at vi går for fullt, så vil vi være flere som kan tilby det sammen. Da har vi vært med og gjort et veldig godt stykke arbeid og dratt opp noen løyper på hvordan dette kan settes ut i praksis, sier daglig leder Harald Hansen i Byggmesterforbundet.