Brannen 17. juli ble den største i Norge siden andre verdenskrig. Nå har DSB gitt RISE Fire Research i oppdrag å undersøke brannstart og brannspredning, blant annet hvordan fysiske forhold og selve bebyggelsen påvirket brannforløpet.
Eldre rekkehus har kjente svakheter
Brannen har på nytt rettet oppmerksomheten mot brannsikkerheten i eldre rekkehus og flermannsboliger. Drammensregionens brannvesen peker på at mange er bygget etter andre krav enn dagens, og at brann kan spre seg via store, åpne loft der brannskillene mellom boligene ikke er ført helt opp til yttertaket.
En annen kjent spredningsvei går ut gjennom fasaden og inn igjen gjennom luftingen ved takfoten. Brannvesenet anbefaler derfor å kontrollere både brannskillene på loftet, gjennomføringer for rør og kabler og muligheten for brannsikring av takfoten.
Under storbrannen bidro også sterk vind, varme og tørke, bratt terreng og liten avstand mellom husene til at brannen spredte seg raskt.
Fant mangler i 12 av 19 borettslag
Hvor vanlig mangelfulle brannskiller fortsatt er, viste en kartlegging som Kongsberg brann og redning gjennomførte i 2021. Brannvesenet undersøkte 529 flermannsboliger bygget før 1985 og fant mangler i samtlige 19 borettslag som ble kontrollert. I 12 av dem – 63 prosent – var det mangler ved de branncellebegrensende veggene på loftet.
Branninspektør Jan Robin Herregaarden sier til Dagbladet at denne typen bygg finnes over hele landet. DSB sier samtidig at direktoratet ikke har noen grunn til å tro at tilstanden er bedre eller verre i andre kommuner. Teknisk brannrådgiver Roger Hoki Fløan anslår at det bare i Asker og Bærum finnes rundt 5000 rekkehus med åpne loft.
RISE skal nå undersøke hva som faktisk skjedde i Krokstadelva. Analysen skal omfatte bebyggelsen, omgivelsene og andre forhold som kan ha påvirket hvordan brannen utviklet og spredte seg.
Evalueringen starter i september og skal være ferdig i mars 2027. Resultatene skal munne ut i anbefalinger til blant andre myndighetene, brannvesenet og byggenæringen.