Allerede etter 11 ukers værpåvirkning risikerer brannbeskyttelsen å bli svekket, sier forskere ved Lunds universitet som har fått støtte fra LF Forskningsstiftelse og Brandforsk.
Testet på ekte trefasader
– Flerbolighus med trefasader blir stadig vanligere, noe som stiller økte krav til forståelse av utfordringer knyttet til brannsikkerhet. Studien gir viktig innsikt i hvordan brannbeskyttelsen i høye trebygg utvikler seg over tid, og legger grunnlaget for en metode som kan følge denne utviklingen og sikre at krav og forventninger oppfylles, sier Gustav Midéus, testleder i LF Forskningsstiftelse.
I studien vurderes en ny testmetode for å anslå tilstanden til brannbeskyttende behandlinger til lavere kostnad enn metodene som er tilgjengelige i dag, og med minimale skader på bygningen. I prosjektet er det undersøkt materiale fra brannbeskyttede trefasader som har vært utsatt for ulike grader av værpåvirkning, fra 11 ukers eksponering til opptil tre år.
Tester ble gjennomført på prøver fra to bygninger der enkelte materialer hadde vært utsatt for hardt vær og regn, mens andre hadde stått beskyttet under tak eller innendørs. Resultatene viser at den foreslåtte testmetoden har potensial til å bli en felles bransjestandard. Samtidig fremgår det at alle de testede systemene svekkes over tid, og at graden av værpåvirkning i stor grad påvirker hvor raskt endringene skjer.
– Selv om det kan forventes store variasjoner i treets brannegenskaper, finnes det en tydelig forskjell i materialets brannegenskaper avhengig av om det har vært direkte eksponert for regn og sol eller om det har vært mer beskyttet, sier Nils Johansson, universitetslektor ved Lunds universitet.
Forskjeller mellom ulike brannhemmende midler
I studien ble flere vanlige brannbeskyttende behandlinger for tre brukt i Sverige testet. Alle bygger på salter som beskytter mot brann, noen ganger i kombinasjon med et polymerbasert bindemiddel som skal redusere utvasking ved fuktpåvirkning.
Resultatene viser at behandlinger med bindemiddel tåler fukt bedre, men likevel svekkes over tid. Behandlinger som kun er basert på salter mister brannbeskyttelsen raskere. Etter eksponering presterte alle materialene på et nivå tilsvarende brannklasse (Euroklasse) D, sammenlignet med den høyere klasse B, som er den forventede klassen for brannbeskyttet tre.
– Det polymerbaserte brannhemmende middelet ser ikke ut til å bli vasket ut i samme grad som middelet uten polymer. Likevel skjer det fortsatt utvasking i overflaten, noe som er problematisk fordi det er overflateegenskapene som påvirker antennelse og brannspredning, sier prosjektleder Björn Källander.
Det trengs mer forskning og bedre metoder
Studien viser at det finnes problemer med utvasking og dermed en forringelse av brannbeskyttelsen over tid, noe som understreker behovet for fungerende og kostnadseffektive testmetoder for brannbeskyttet tre. Metoden som vurderes i studien er lovende, men det kreves videre utvikling før det kan fastsettes grenseverdier for de ulike typene brannbeskyttende behandling.
Fakta om studien
Ved å ta prøver fra tre som er behandlet med ulike typer brannhemmende midler og som har vært utsatt for forskjellige værforhold, har forskerne undersøkt hvor godt brannbeskyttelsen fungerer etter eksponering. Det foreslås en ny metode for å anslå tilstanden til brannbeskyttelsen på en enklere og mindre destruktiv måte. Metoden går ut på å måle likevektsfuktigheten i det behandlede materialet, og den er i studien sammenlignet med konvensjonelle metoder med lovende resultater.