Med TV2 tilstede satte besøket søkelys på hvordan summen av tekniske krav, lange prosesser og fordyrende reguleringer svekker både bokvalitet og boligtilbud, skriver JM Norge.
Balkonger måtte bort på grunn av regelverket
Utgangspunktet for oppmøtet på JM-prosjektet var det store behovet for forenklinger i byggenæringen. Balkongeksempelet til JM ble brukt som illustrasjon på hvordan dagens regelverk i praksis kan føre til dårligere og dyrere løsninger for beboerne – stikk i strid med intensjonen bak kravene.
Regiondirektør i JM i Oslo, John Ivar Mejlænder-Larsen, forklarte hvordan strenge krav i teknisk forskrift (TEK) førte til at JM til slutt valgte å fjerne fire balkonger i prosjektet på Myrvoll.
– Balkonger er en kvalitet vi vet at folk sterkt ønsker seg. Likevel gjør kombinasjonen av dagslyskrav, krav til leilighetsorientering og andre tekniske bestemmelser det svært vanskelig – til tider umulig – å bygge gode og arealeffektive boliger, sa Mejlænder-Larsen.
Han pekte også på at det nærmest er umulig å bygge tradisjonell kvartalsbebyggelse slik vi kjenner den fra Frogner og Grünerløkka – noen av de mest populære boligområdene i Oslo.
– Det er paradoksalt at utforminger som har fungert godt i over hundre år, i dag ikke lar seg realisere på grunn av tekniske krav, understreker han.
Infrastrukturkostnader skyves på boligkjøperne
Et annet sentralt tema under besøket var infrastrukturen som følger nye boligprosjekter. I dag betaler utbyggere – og i siste instans boligkjøperne – betydelige beløp for offentlig infrastruktur som veier, rundkjøringer, gang- og sykkelveier, mm.
– Infrastrukturbidragene er i mange tilfeller nesten like store som selve tomtekostnaden – som på Myrvoll. Tidligere ble en større andel av dette dekket av kommunene, sa Mejlænder-Larsen..
NHO og FrP er enige om at det er behov for tydelige forenklingsgrep i byggenæringen, og løftet særlig frem tre områder:
1. Kortere reguleringstid
I Oslo tar en reguleringssak i dag i gjennomsnitt mer enn 5,5 år – mot under fire år for ti år siden. Lange prosesser gjør boligbygging dyrere, med beregninger som viser en kostnad på rundt 169.000 kroner per boenhet per år bare i saksbehandling. Målet bør være å få reguleringstiden ned mot maksimalt tre år.
2. Fjerne fordyrende rekkefølgekrav
Krav om at boligprosjekter skal finansiere offentlig infrastruktur bidrar til høyere boligpriser i allerede pressede markeder. NHO og FrP mener slike investeringer bør være et offentlig ansvar.
3. Endre kvalitetskrav som virker mot sin hensikt
Blant annet ble altså dagslyskrav trukket frem som et eksempel på regler som i praksis gir mindre og dårligere leiligheter. Kravene kan i verste fall bidra til at balkonger fjernes, rom krympes og arealer brukes lite effektivt – samtidig som boligene blir dyrere. Også ulik praksis for beregning av uteoppholdsarealer mellom kommuner skaper unødvendig usikkerhet.
En kommentar til “JM Norge: Dagslyskrav utelukker balkonger”
Det er merkelig å si at dagslyskrav gir dårligere bokvalitet. Her er vel tilfellet at utbygger i utgangspunktet har tegnet noe som umuliggjør balkonger.
Dårlig planlegging gir dårlig bokvalitet. Problemet for de fleste utbyggerne er at de har kjøpt tomtene for dyrt. Da er handlingsrommet for å bygge med kvalitet lite eller umulig.