– Dette prosjektet inkluderte mer planlegging enn vi var vant med, forteller Mathias Grønnestad, prosjektleder i Byggmester Sagen.
Planlagt for demontering
Det nye undervisningsbygget på 2 600 m2 til Øksnevad videregående skole på Jæren, krevde uvanlig mye planlegging. En viktig grunn til det er at skolebygget er laget for å kunne demonteres. I tillegg bygges det i massivtre, som krever andre løsninger enn tradisjonelt bygg.
– Siden vi bygger i massivtre, er alle koblinger skrudd, ikke limt eller spikret. Vi har laget en egen veileder som viser hvordan monteringen kan reverseres, sier Grønnestad.
Byggherre Rogaland fylkeskommune hadde høye miljøambisjoner. EU-taksonomien skal følges, og bygget har fått støtte fra Enova for kartlegging av om- og gjenbruk, samt Klimasatsstøtte fra Miljødirektoratet for gjenbruk av teglstein.
– Det er første gang vi bygger med tanke på demontering, sier fylkeskommunens prosjektleder Edeltraud Munding.
– Men vi lærer mye, og kan bruke erfaringene til å bygge mer miljøvennlig framover, fortsetter hun.
Forhindrer feil
Det var nøye planlegging før byggestart. Kravet fra fylkeskommunen var at prosjekteringen skulle være helt ferdig før oppstart. BIM-modellen skulle ha en modenhetsgrad på MMI 400 (Modell Modenhets Indeks), som betyr at alle objekt skulle være kontrollert og godkjent for bygging.
Det ble utført flere kollisjonstester underveis, og da alle konflikter fra disse testene var sjekket ut, var skolebygget klar for bygging.
Ifølge Grønnestad var det uvant i starten å jobbe slik, men etterhvert merket man at byggeprosessen gikk bedre når prosjekteringen var helt ferdig før byggestart.
– Selv om vi må bruke mer tid på planlegging, sparer vi tid og unngår feil underveis. Vi kommer til å fortsette å jobbe på denne måten, og prosjektere alt helt ferdig før byggestart, sier han.
Mange hensyn å ta
Øksnevad vgs har røtter som jordbruksskole tilbake til 1940, men tilbyr nå også blant annet utdanningstilbudene Teknologi- og industrifag (TIF), og Bygg- og anleggsteknikk. Dessuten har skolen mange elever i tilrettelagt opplæring.
Med hundrevis av elever og dyr tett på byggeplassen, inkludert nervøse hester, må det bygges stille og kontrollert.
– Vi har også lite riggområde og dårlig med lagringsplass, så logistikken må planlegges nøye, sier Grønnestad.
Tegl og tre
Skolebygget får tre etasjer, samt et mindre en-etasjes sidebygg kalt «Sagrommet». Fundament, ringmur og kjørbare dekker i 1. etasje er i betong. «Sagrommet», som inneholder rom for skolens sager, bygges delvis inn i det skrånende terrenget, og får derfor mer betong siden yttervegger i bakkant ligger helt eller delvis under bakken.
Den nederste tredjedelen av fasaden bygges med brukt teglstein. Opprinnelig var planen å ombruke teglstein fra en pågående rehabilitering av fylkeskommunens egne lokaler i sentrum av Stavanger. Det viste seg at den teglsteinen ikke holdt god nok kvalitet til å kunne brukes på fasade. Dessuten var det vanskelig å finne noen som kunne rense teglsteinen for gammel mørtel.
– Derfor kjøpte vi klassifisert ombrukstegl fra Høine som dokumenterer at kvaliteten oppfyller kravene våre. Dokumentasjonsplikten kan gjøre ombruk og gjenbruk krevende.
– Vi klarte dette her, men det er ønskelig å finne en enklere og mer praktisk måte å legge til rette for gjenbruk på, sier Munding.
Midterste del av bygget får trekledning, mens øverste del kles i blikk.
Den ene takflaten får solceller som legges rett på som erstatning for taktekkingen. Solcellene, som vil dekke 500 m2 av et takareal på 900 m2 får en beregnet effekt på 75 kWp.
Bevarer dragerne
Byggestart var 10.01.25. Bygget til 176 millioner kroner skal ha plass til 105 yrkesfagelever innen bygg- og anleggsteknikk der 90 er nye elevplasser. Bygget som får verksteder, undervisningsrom, garderobeanlegg for bygg- og anlegg og hestefag, aktivitetssal, lærerarbeidsplasser og lærerrom, skal stå ferdig til skolestart høsten 2026.
Innvendig er byggeaktiviteten stor. Det er lett å se at dette er et bygg med dekker og bæresystem i massivtre. Tresøylene og tredragerne viser godt igjen.
– Massivtre med synlige dragere gjør byggingen krevende for vi kan ikke ha mange hull for tekniske gjennomføringer. Vi har hatt mange gode prosesser på dette, og endte med å legge rørføringene mellom dragerne, ikke gjennom dem. Hensynet til lyd, brann og fukt er også mer krevende med tre enn betong, sier Grønnestad.
Planleggingen i forkant forenkler imidlertid det praktiske arbeidet. Alle element leveres ferdig på byggeplass, nøyaktig prefabrikkert etter prosjektert underlag fra BIM-modellen.
– Det var imponerende å se 10 meter lange dragere heises på plass med kun et par millimeters klaring, sier Munding.
Fritt for fossilt brennstoff og restavfall
Det er krav om at dette skal være en fossilfri arbeidsplass. Det oppnås med biodiesel.
– Så langt kan det være vanskelig å kreve kun elektrisk drift. For entreprenørene innebærer det betydelige investeringer å gå over til elektriske gravemaskiner. I tillegg må det etableres en egnet ladeinfrastruktur på byggeplassen, noe som kan være krevende både praktisk og økonomisk, sier Munding.
Det stilles også strenge krav til sortering av byggavfallet. Så langt har man klart å sortere 100 prosent.
– Det er uvant å operere med så høy sorteringsgrad, men med gjennomtenkt avfallsplan, god kommunikasjon og tydelig merking av fraksjoner, går det fint. Et tips er å komme i dialog med avfallsselskapet tidlig, før du setter i gang, sier Grønnestad.
Utvidet skoletilbud
Når nybygget åpner til skolestart 2026, får Øksnevad vgs for første gang elever fra Bygg- og anleggsteknikk Vg1. Robert Vollan, avdelingsleder for anleggsfag på Øksnevad vgs, er glad for utbyggingen.
– Vg1 bygg- og anlegg blir nytt for oss. Dette skaper en positiv energi for skolen, og vi håper det vil øke rekrutteringen til våre Vg2-linjer i anleggsgartner og anleggsteknikk, sier Vollan.
