– I fjor meldte norske arbeidsledere at de manglet 34 000 mennesker. Samtidig har vi 700 000 mennesker utenfor arbeidslivet eller utdanning. Vi har et gap mellom hva arbeidslivet trenger og hva utdanningstilbudene leverer, sier Robert Steen i Bygghåndverk Norge på åpningen av Opplæringskonferansen 2025.
To dager om rekruttering og opplæring
Over 70 fagpersoner fra opplæringskontorene for tømrer, murer- og malerfaget deltar og gjør Opplæringskonferansen til en av de største samlingene for de som faktisk utdanner neste generasjon med bygghåndverkere i Norge.
I sin innledning deler Steen på bekymringene som råder hos lærebedrifter, opplæringskontorene og skolemyndigheter: Årskullene minker, frafallet på yrkesfag er for stort og nå sliter mange lærebedrifter med inntjeningen.
Men det er også håp, mener Steen og daglig leder Harald Hansen i Byggmesterforbundet: – Ny teknologi og økt samarbeid mellom alle parter vil forbedre fagutdanningen for flere, sier de to på åpningen.
Steen oppfordrer lærebedriftene i håndverksfagene til konkret handling: – Jeg vil oppfordre bedriftene til å ta ansvar. Bygg en læringskultur i egen organisasjon. Er du nysgjerrig på hva du kan lære for å gjøre håndverket ditt enda mer relevant for framtida, har du et sterkt konkurransefortrinn, sier direktøren for Bygghåndverk Norge.
Skolependling og syriske malersvenner
Byggmester Stian Stenseth fra 3 Tommer AS på Mysen deltar på Opplæringskonferansen for å dele sine erfaringer med tømrerlærlinger som går et såkalt 4 + 0 løp i hans bedrift.
– Vi har nå to lærlinger inne på dette løpet, og jeg ser hvordan det løfter karakterene når de får være mer i arbeid og bare ha én dag på skole i uka. Det er mange skoletrøtte ungdommer som kan få et annet liv med dette løpet – men ikke alle, sier byggmesteren under panelsamtalen med Østfold fylkeskommune, Opplæringskontoret for byggfagene i Gudbrandsdalen (OBG) og malermester Jørn Danielsen.
Eksemplet med lærebedriftens 4 + 0 løp er symbolsk for utdanningsløp her til lands: Noen få av ungdommene som vil noe, fanges heldigvis opp av fremoverlente lærebedrifter og opplæringskontor. Så begynner utfordringene.
Reiseveien til fredagene med skole ble ikke dekket av fylkeskommunen og da Trym startet læretiden rett etter ungdomsskolen, var det lenge til han kunne få førerkort. Løsningen ble lange og seige pendlerturer med en kamerat i mopedbil.
– Hver fredag brukte vi 1,5 timer hver vei i mopedbilen som kan kjøre mak 45 km i timen, forteller Mikarlsen til humring fra salen.
– Her må fylkeskommunen legge bedre til rette og dekke transportkostnadene, sier byggmester Stenseth til Camilla Aas fra Østfold Fylkeskommune.
Jørn Danielsen, yrkesfaglærer og malermester, leder ved Oslo VO Skullerud, har siden 2020 utviklet et praksisrettet opplæringsløp for flyktninger og innvandrere, særlig syrere som ønsker fagbrev i malerfaget. Modellen kombinerer to år med grunnopplæring i verksted og norskfag med utplassering i bedrift, fulgt av to år som «fagbrev på jobb»-kandidater.
Så langt har rundt 50 deltakere gjennomført opplegget, og av disse har 40 fullført og fått arbeid i malerbransjen. Hele 19 av deltakerne har allerede tatt svennebrev, mens flere er meldt opp til prøve det kommende året, forteller malermesteren og yrkesfaglæreren som har fått mye ros fra NAV og lærebedriftene i Oslo.
Danielsen understreker at dette ikke er noen snarvei: – Vårt praksisbrev er det samme som Vg1 og Vg2, men med mye mer praksis.
Bedriftene har ifølge Danielsen «tatt veldig godt imot deltakerne», og samarbeidet med opplæringskontoret og NAV har vært avgjørende for resultatene som skaffer nye håndverkere som slipper å gå til NAV.
Presenterer Nasjonalt senter for yrkesfag
Konrad Lillevevang, leder av det nye Nasjonale senteret for yrkesfag i Molde, legger vekt på at senteret skal være en drivkraft for samarbeid i hele verdikjeden: – Hvis vi fortsetter som i dag, mangler vi 85 000 mennesker med yrkesfagkompetanse i 2035. Det har kjempestore konsekvenser for konkurransekraften.
Lillevevang mener at ressursene som står utenfor arbeidslivet, må ses som en styrke: – 114 000 står utenfor jobb. Det er ikke en arbeidskraftreserve, det er en arbeidskraftmulighet.
Samtidig peker han på at utdanningssystemet ikke holder tritt: – Arbeidsgivernes behov har tradisjonelt utvikla seg mye raskere enn utdanningssystemene. Når attraktiviteten blir for dårlig, da hopper 25 prosent av dem som starter på yrkesfag av.
For å snu utviklingen beskriver han senteret som en samarbeidspartner: – Det viktigste vi kan være, er en konkret koblingsboks, en reell aktør som opplæringskontorene og næringen kan gå til når de vil sparre eller realisere prosjekter. Lillevevang avslutter med en oppfordring: – Norge trenger mange flere fagarbeidere enn vi har allerede. Tilgangen til kompetanse blir bare mindre. Vi er helt avhengig av å styrke kvaliteten og statusen til yrkesfagene!
Opplæringskonferansen fortsatte med presentasjonen av EU-programmet Erasmus og innlegg fra Byggfag Telemark. På fredag fortsetter man med bransjevise møter og demonstasjoner av bruk av KI copiloter, dvs. skreddersydde digitale assistenter som hjelper opplæringskontorene med faste oppgaver.