Forskjellen gjelder på tvers av yrkesfag, men blir særlig tydelig i bygg- og anleggsteknikk, utdannelsesløp der læreplass er avgjørende for å fullføre fagopplæringen.
Systematisk forskjell
Tallene i rapporten «Betydningen av innvandrerbakgrunn for muligheten til å få læreplass» bygger på registerdata fra perioden 2017 til 2023 og omfatter alle søkere i Norge. Rapporten viser at søkere med innvandrerbakgrunn generelt hadde 16–17 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å få læreplass sammenlignet med øvrige søkere.
Når det tas hensyn til karakterer, fravær og kjønn, reduseres forskjellen, men gapet består: innvandrere ligger i snitt åtte prosentpoeng lavere, mens norskfødte med innvandrerforeldre ligger ni prosentpoeng lavere.
Bygg- og anleggsteknikk trekkes fram som et program der ulikhetene er større enn i mange andre fag, og hvor forskjellene i gjennomføringsgrad blir tydelige. Dermed peker tallene på at selv når prestasjoner og fravær forklarer noe, gjenstår en systematisk forskjell mellom søkere med og uten innvandrerbakgrunn.
Får konsekvenser for søkere og arbeidslivet
Rapporten understreker at læreplass er en nøkkelfaktor for å fullføre videregående opplæring. Søkere som får kontrakt, har langt høyere sannsynlighet for å ta fagbrev og gå videre inn i arbeid. De som står uten, faller oftere fra utdanningsløpet. I bygg- og anlegg blir konsekvensene særlig store, fordi næringen har et vedvarende behov for faglært arbeidskraft.
Når søkere med innvandrerbakgrunn i større grad stenges ute fra læreplasser, mister bransjen mange potensielle fagarbeidere.
Tallene i rapporten er hentet fra VIGO, fylkeskommunenes inntakssystem, og koblet med SSBs befolknings- og utdanningsregistre. Dette gir et solid statistisk grunnlag og viser faktiske forskjeller i sannsynlighet for å oppnå en lærekontrakt.