Flere av de 19 bygningene på Sikkilsdalsseter fikk skader i uværet. Et vedskjul ble skjøvet ca. 25 cm av fundamentene og et naust var blåst helt ned. Overnattingshytta Arken fikk likevel de største skadene – store deler av det 180 m2 store taket blåste av. Hele stykker av taktro og lettak ble senere funnet opptil 100 meter unna.
Orkan på fredet bygg
– Til alt hell var det ikke folk i nærheten, det kunne ha vært livsfarlig når store bygningsdeler fløy rundt der, mener Eirik Gimle. Han leder Gimle Tradisjonshåndverk som hadde jobben med å bygge taket opp igjen. Dermed måtte han og den ene ansatte som var med, Arve Øfstaas, også lete etter materialer fra undertaket. Fordi bygningen er fredet, måtte materialer brukes om igjen så sant det var mulig.
Setra har lang tradisjon for hesteavl, det er også grunnen til at den store fjelleiendommen er eid av staten ved Landbruks- og matdepartementet. Hver sommer går det tre hingster med hver sin hoppeflokk der. Byggene på setra speiler utviklingen i turisme, hesteavl og seterdrift i fjellet. Kongefamiliens «Prinsehytta» er nær nabo.
Dårlig innfesting
Opprinnelig hadde Arken torvtak. Antakelig ble det i stedet lagt på lettak med shingel som tekking for 10-15 år siden. Senere er hytta fredet, og reparasjonene i mars skulle føre taket tilbake til opprinnelig tekking med torv.
– Da vi reparerte skadene, og tok ned restene av det nye shingeltaket, oppdaget vi at det var festet i den gamle taktroa. Den satt med få spikre, som tildels var rustne, og enkelte steder med treplugger, forteller Gimle.
Han mener festet hadde vært godt nok så lenge taket var tekket med torv, vekten av torv hadde holdt taket nede fra det var nytt for nesten 130 år siden.
– Når en legger undertak på nye laftekasser, kan det ikke festes med flere spiker, for laftekassa setter seg etter hvert, og undertaket ville blitt stående i spenn om det var for godt festet, forklarer Gimle.
15 ganger tyngre tak
– Torvtak kan være opptil15 ganger tyngre enn shingeltak, understreker fagsjef Nils Jørgen Brodin i Byggmesterforbundet. Han viser til Sintef Byggforsk som sier man bør regne med egenlast på 3N (300 kg per m2) mens shingeltak har egenlast på 20 kg.
– Det er også verdt å huske på at glatte flater som shingel, vil utsettes for større sugkrefter enn et ujamnt torvtak, legger han til.
– Hvordan forhindrer man slike skader når shingel erstatter torv?
– For det første må innfestingen i taktroa forsterkes, og for det andre må lettaket festes godt til taktroa. Ofte fores lettaket opp med 10 cm, og kanskje mer der det trengs en oppretting. Da vil det også bli et større vindfang som tilsier ekstra god innfesting der vinden vil ta mest, som oftest i nedre del av taket, påpeker Brodin.
– Vi la på åpen jord som hadde en vekt på ca 155 kg per m2, understreker Gimle.
Lette etter avblåste deler
Da takskadene skulle utbedres i mars, stilte eieren krav om mer enn gjenbruk – nye materialer måtte være av samme dimensjon og ellers så like de gamle som mulig, forteller Eirik Gimle.
Likheten innebar at innsida av undertaket måtte høvles – håndhøvles – som det opprinnelig var.
Gamle materialer ble samlet inn fra der de var blitt liggende etter orkanen. Det brukbare ble møysommelig lagt opp på åsene igjen.
Gimle hadde og hans ene ansatte, Arve Øfstaas, brukte to uker på jobben.
– Det var to uker i maksvær, helt ideelt for takarbeid i vel 1000 meter over havet, forteller de. Og ikke bare det – som håndverkere på oppdrag, ble de vartet opp i turisthytta på setra der de var de eneste gjestene. Det betydde gode overnattingsrom og fire måltider om dagen!
Helikopter og beltevogn
Siden det hastet med å få taket reparert før planlagt hytteåpning i påsken, og veien inn til Sikkilsdalseter ikke er brøytet om vinteren, ble tømrerne kjørt inn med beltevogn. Materialene måtte fraktes inn med helikopter.
Kjøreveien var åpen for sesongen da torvjorda skulle legges på. Jorda kunne kjøres inn med lastebil, og bilen heiste lass på lass opp på taket.
Siste hånd på verket var å så grasfrø på taket. Heller ikke det var hvilke som helst frø, det var stedegne sorter, levert av NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi).
– Men å vanne torva, det sørger andre for! smiler Eirik Gimle. Han er glad for å slippe å kjøre tre timer hver vei fra hjemstedet på Østre Toten.
2 departement og 1 fylkeskommune
Siden Arken er fredet etter Kulturminneloven, var det Innlandet fylkeskommune som ga tillatelse til skadeutbedringene. Landbruksdepartementet engasjerte Forsvarsbygg som faglig rådgiver fordi de har høy kompetanse på fredede og vernede bygg.
