– Det er ikke pengene jeg bryr meg mest om, sier Wester som har bygget hus på Østlandet i 35 år.
– Det handler om prinsipper. Om å stå opp for oss som faktisk bygger landet, men som må bruke stadig mer tid og penger på papirarbeid, systemer og krav som ikke gir noe tilbake, sier han til Byggmesteren.
Konsernet som solgte bedriftshelsetjenester til Wester – Avonova – beklager sin rådgivning og oppfølging av Wester i egen artikkel: – I saken med Mester Wester har vi ikke vært gode nok
Lovpålagt med dyr BHT?
Westers historie begynner i 2023 med en telefon fra en selger i Avonva – en av landets største tilbydere av bedriftshelsetjenester (BHT). Han fikk vite at tjenesten var lovpålagt og at kravene til BHT akkurat var blitt innskjerpet i arbeidsmiljøloven.
Avonova tilbød ham en pakkeløsning og Wester – som andre småbedriftseiere – ville være på den sikre siden.
– Jeg hadde jo ingen bedriftshelsetjeneste, og ble fortalt at det var pålagt. Så jeg sa klart fra: «Dette er ikke noe jeg ønsker, det er fordi dere sier det er pålagt. Gi meg minstepakka for tre ansatte.» Men det var ikke det jeg fikk, sier han.
I stedet ble Wester satt på en løsning kalt “Avonova Assist” – en tjeneste han sier var 2,5 ganger dyrere enn det han ba om.
– Med ett skulle jeg betale 8 000 kroner i kvartalet. Med bindingstid på tre år totalt blir det 108 000 kroner, mens mistepakka koster 11 000 i året. Og jeg fikk ikke noe igjen for det. Det er 20 000 for mye. Minimumstjenesten hadde vært én ting. Men dette er jo overpakka!
Han legger til at han ikke mottok noen praktisk hjelp med å komme i gang med BHT.
– Det var en telefonsamtale hvor hun sa: «Klikk på linken i mailen.» Og det var det. Ingen opplæring, ingen oppfølging.
Fikk hevet avtalen til slutt
Wester følte seg lurt.
– Når jeg prøvde å si opp avtalen etter et år, hørte jeg ingenting. Før det plutselig kom et inkassovarsel. Da fikk jeg beskjed: «Du må betale. Det er 36 måneders bindingstid.»
Han rister på hodet.
– Det er uetisk. Min advokat skrev at det fritar ikke Avonova for å drive redelig salg- og saksbehandling, selv om jeg har signert.
Etter en lang krangel med Avonova via sin advokat har Wester sagt opp avtalen med Avonova.
– Jeg har fått tilbud om å betale utestående for å komme ut av avtalen, som vil si ca 16 000 kroner og da har jeg betalt 56 000 kroner for 1,5 år som allikevel er 20 000 kroner mer enn jeg ville betalt for tre års bindingstid med minimumsavtalen, forklarer byggmesteren.
BHT tilpasset mindre bedrifter
Byggmester Hakon Wester føler at han og andre små håndverksbedrifter blir skåret over én kam med store entreprenørkonsern i myndighetenes krav til bedriftshelsetjenester.
– Jeg har drevet redelig i 35 år. Nesten ingen reklamasjoner. Jeg vet hvordan man tar vare på folk. Jeg trenger ikke et system som er laget for gigantfirmaer med liten oversikt, sier byggmesteren som tror at andre håndverksbedrifter tenker det samme:
– Det virker som vi små må kompensere for de store som har mistet kontrollen.
Wester har ikke bare seg selv som eksempel. Han har snakket med flere andre håndverkere i sitt nettverk som også betaler for mye for bedriftshelsetjenester.
– Rørleggeren min, byggmesteren som sendte Avonova til meg, flere andre – de ser at denne tjenesten koster alt for mye målt mot hva vi får igjen, sier han.
Arbeidstilsynet er heller ikke glad for overprising av bedriftshelsetjenester til små håndverksbedrifter. Du kan lese deres kommentar til denne saken her: Arbeidstilsynet ber småbedrifter tenke seg om før de velger bedriftshelsetjeneste
– Ikke derfor jeg ble tømrer
Det som svir mest for Wester, er tiden han må bruke på saken.
– Halve fredagen går allerede til papirarbeid. Nå er torsdagene også på vei. Det tar tid og energi. Jeg ble tømrer og byggmester for å skape. Lære opp unge. Ikke for å klikke meg gjennom dårlige brukergrensesnitt og betale for tjenester jeg ikke bruker.
Wester understreker at bedriftshelsetjenester er viktig i alle bedrifter.
– Hvis ordningen faktisk hadde fungert – hvis det forebygde sykefravær eller belastningsskader hos oss – så hadde jeg vært den første til å si “dette er bra.” Men det gjør det jo ikke. Ikke for små bedrifter. Da blir det bare en ny utgift. En ny «avlat» kan du kalle det, sier byggmesteren.
Ifølge Wester burde bedriftshelsetjenesten være en støttespiller – et kontaktpunkt for småbedrifter.
– Hjelp oss å forebygge belastningsskader. Gi oss relevante kurs. Ikke tving på oss pakker vi ikke trenger. Og for Guds skyld: Følg opp når dere har solgt inn noe.
Han avslutter:
– Dette burde handle om folk. Om helse. Men det har blitt en forretningsmodell. Og jeg? Jeg føler jeg har betalt for at noen skal leve av meg, sier byggmester Hakon Wester.
Avonova kommenterer Westers sak her: – I saken med Mester Wester har vi ikke vært gode nok