Den gamle lystgården er en del av Drammen Museum som har satt i gang restaurering av nedslitte bygninger for å bruke dem til utstillinger og verksted. Midler til restaureringen har de fått fra Sparebankstiftelsen DNBs «Håndverksløftet». Støtten forutsetter kunnskapsoverføring om tradisjonelt håndverk.
Les også: Ny læringsarena for håndverkere i Buskerud
Fører tradisjonshåndverk videre
Kurset i håndhøvling er en naturlig del av kunnskapsoverføringen, og ble gjennomført av Fortidsminneforeningen i samarbeid med museet og andre samarbeidspartnere. Her fikk lærlingene selv føre ubehandlede lange bord fram til ferdig gulvbord, kledningsbord og listverk til vinduer.
Kursholder Per-Willy Færgestad fra Akershus Bygningsvernsenter loset lærlingene gjennom innledende rigging av arbeidsbenker, teoritimer om materialer og materialkvaliteter, til flathøvling på sider og kanter samt høvling av profiler til listverk.
Noe oppmerksomhet gir han også til arbeidsteknikken. Hvor viktig det er å høvle med rolige, eliptiske bevegelser for ikke å slite ut skuldrene.
Gjenkjenner teorien
Når teori og praksis virker sammen på denne måten, blir det satt pris på:
– I dag startet vi med teori om materialer og hvordan få mest mulig ut av materialene. Det ga oss teorien bak det vi skulle drive med her i snekkerverkstedet, poengterer en av deltakerne, Anna Lien Aas.
– En sånn kombinasjon av teori og praksis er veldig bra, det gir oss helhetsperspektivet! fastslår førsteårs eleven ved Åssiden videregående skole i Drammen.
Sammen med Anne Marie Kylland, andreårs byggfagelev fra Seljord, er hun i gang med å høvle til det som skal bli en vinduslist med profiler. De måler tykkelse og oppdager at den varierer fra 27 til 22 mm. Listene skal gjæres i hjørnene og må derfor være like tykke Færgestad må spørres til råds – for hvordan retter de opp dette?
Etter en liten teoritime, kan de gå videre: Bordet settes på kant, og risseverktøy stilles inn på den minste tykkelsen fra rettsida. Blyanten fyller inn i rissesporet før neste side risses og tegnes opp.
– Nå markerer strekene på hver side hvor mye dere skal høvle. Lag så en skråfas i ca 45 grader ned til denne streken. Så kan dere høvle bordet helt til skråfasen er borte. Da er det ferdig. Sånn slipper dere å bøye dere ned over bordet flere ganger for å sikte om dere er langt nok nede!
Hvor synlig er 3 mm forskjell?
Når teoritimen først er i gang, tar Færgestad fram et annet poeng. Hvor synlig og dermed hvor viktig er en forskjell på tre millimeter?
– Legger du listene ved siden av hverandre, vil du se om det er tre mm forskjellig tykkelse. Men det vi høvler til her, skal brukes ved hvert sitt vindu med flere meters mellomrom. Da blir ikke 3 mm synlig!
Færgestad legger vekt på denne måten å formidle praktiske løsninger.
– Dette gjør det enklere å komme fram til et godt resultat. Det er viktig at de lærer det her, for ingen av dem har hørt om det før. Det er ikke sånt de lærer på skolen, understreker han.
Medved, motved og tørt virke
I kurset får deltakerne høre om og oppleve og at det er forskjell på å høvle medved og motved, godt tørket og vått trevirke.
– De får det med seg fordi de prøver det. Høvelen tar dårlig i vått virke, den sliter også med motved. Profilhøvler kan bare brukes én vei og vil av og til møte motved. Da er det skarpt verktøy og finstilt høvel som gjelder.
Underveis blir det også demonstrasjon og prøver på å slipe og bryne høveljern. For godt resultat krever godt verktøy!
Et sjeldent kursbevis
Som tredje og siste dag, ville kurslederen «ha det gøy», som han sier. Foruten å gjennomgå et arsenal av ulike høvler som er egnet til forskjellige formål, handlet det om å høvle et stykke gerikt med flere profiler.
– Alle fikk det til, det gir en mestringsfølelse som er det beste med å arrangere kurs. Deltakerne har ikke visst hvordan de kunne høvle til en sånn list før de får se og prøve det. Så tar de med seg noe som er ferdig og som de kan dunke i lunsjbordet med. Ikke mange kolleger har fått til noe sånt! fastslår en fornøyd Færgestad.
Med seg hjem fikk også deltakerne en veileder om materialkvalitet i tre som Færgestad har utarbeidet for Riksantikvaren. Den er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmeside: https://riksantikvaren.no/veileder/materialkvalitet-tre/
Museet som læringsarena
Drammen Museum eier Marienlyst gård. Restaureringen skjer i samarbeid med flere: Åssiden videregående skole, Buskerud bygningsvernsenter, Norsk håndverksinstitutt, Fortidsminneforeningen og Løken bygg A/S som er utførende. Sparebankstiftelsen DNB har bevilget midler som gjør restaureringen mulig. Støtten forutsetter at restaureringen blir læringsarena for tradisjonshåndverk.
Tidligere har elever og lærlinger blant annet vært med på å telgje tømmer til bjelker og takåser, og sortere og rense gammel takstein. Framover er det meningen å arrangere andre kurs og aktiviteter.
I den ene delen av vestfløyen som nå ble brukt til høvelkurs, blir det et snekkerverksted og verksted for restaurering av gamle vinduer. To utplasseringselever fra Åssiden videregående skal være med på å legge gulv i verkstedet og etter hvert være med på å restaurere vinduene til bygget.
