Statsråden Aasland signerer Enovas nye styringsavtale for de neste fire årene sammen med Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad og klima- og miljøminister Tore O. Sandvik i Oslo.
Les også:
Detaljene i styringsavtalen kommer i 2025
I fjor støttet Enova omtrent 6000 prosjekter i norsk næringsliv og over 35 000 tiltak i husholdninger over hele landet, og disponerte totalt 6,3 milliarder kroner. I 2025 bevilges 8,1 milliarder.
Hvor mye mer av disse midlene vil gå til Enøktiltak i bygg?
– I styringsavtalen omtales en ordning med et eksakt beløp, som vi sammen med departementene skal utforme i detalj. Det står foran oss. Det har vi ikke gjort foreløpig, men det står eksplisitt i avtalen. Vi skal adressere 587 millioner kroner årlig til denne typen tiltak retta mot energieffektivisering i husholdningene, svarer direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
Å nå målet om innsparing av 10 TWh strøm i bygg innen 2030 vil kreve flere virkemidler, sier Nakstad til Byggmesteren.
– Nå har Enova fått et særskilt oppdrag for å bidra til økt energieffektivisering i bygg. Når vi har fått oppdragsbrevet fra departementet over nyåret, vil vi kunne si mer om hvordan en ny ordning innrettes, forklarer direktør Nakstad.
– 10 TWh skal vi klare
Energiminister Terje Aasland sier til Byggmesteren at Enovas mandat innen energieffektivisering i bygg endres betraktelig.
– Det viktige i den nye styringsavtalen er at vi åpner opp for tilskudd til mer modne teknologier. Vi skal spare mer strøm og redusere effektkapasiteten i nettet, som også er kjempeviktig, forklarer Aasland som mener at 587 millioner kroner årlig er et bedre utgangspunkt enn før.
– En kunne alltids vurdert om det var riktig å bruke mer, svarer statsråden.
Søkere til Enova-tilskuddet har lenge klaget på omfattende regler og lang saksbehandlingstid for å godkjenne mindre tilskudd til enkle Enøktiltak. Energiminister Aasland er tydelig på at Enovas nye mandat er å omfatte mange flere husholdninger og tiltak enn før.
– Det skal ikke være behov for å investere flere millioner for å få støtte som monner, sier Aasland som vil ta med innspill om søknadsordningene til Enova når detaljene fastsettes på nyåret.
– Nå blir det spennende å se hvordan Enova utvikler arbeidsmetodene og hvordan de møter husholdningene. Både med tanke på moden teknologi og eventuelt ny teknologi, som er spennende for folk å ta i bruk, uttaler Aasland.
Målet om å spare inn 10 TWh energiforbruk i bygg innen 2030 står fortsatt, fastslår statsråden.
– 10 TWh spart i eksisterende bygningsmasse er veldig mye strøm. Men det skal vi klare å få til, sier energiminister Terje Aasland.
2 kommentarer til “Øker støtten til modne Enøk-tiltak i ny Enova-avtale”
Godt å se at dagens ENOVA-regler skal endres. I mine øyne fungerer ikke dagens ordning for private husholdninger. Årsaken er at støtte kun gis til totaloppgraderinger, og ikke til enkelttiltak, uansett hvor gode de måtte være og hvor energibesparende de måtte være. For eksempel; en boligeier som ønsker å tillleggsisolere loftet, og/eller fore ut og etterisolere alle yttervegger, og i tillegg erstatter gamle vinduer med nye med 3-lags glass, kvalifiserer ikke noe av dette til ENOVA-støtte. Neida, den velmente incentivordningen ytes kun til totaloppgraderinger. Altså må alt i en gammel bolig oppgraderes før tilskudd kan ytes; tak, vegger OG gulv må etterisoleres og balansert ventilasjon installeres. Først når alt dette er på plass, og betalt for kan det ytes tilskudd. Alt eller ingenting. Slike totaloppgraderinger blir for veldig mange helt urealistisk kostbare, selv opptil kr 150.000 i støtte. Slike boligoppgraderinger blir så omfattende og kostbare at tilskuddet bare utgjør en dråpe i det store totalrenoverings-havet. Derfor må nå også gode enkelttiltak premieres, og først da vil ordningen virkelig motivere. Mange boligeiere med enøk-planer som vi er i kontakt i dag, føler seg som feilinformert og villedet. De har hørt om ENOVA-støtte og tok for gitt at etterisolering av deres hjem kvalifiserte for støtte, at staten ville bli med på et spleiselag. Skuffet må de konstatere at deres enøk-tiltak ikke er omfattende nok. Da velger mange å utsette, eller droppe det helt. Det var vel ikke slik ordningen var ment å fungere? Fint at endringer endelig er på vei. Skynd dere, og lykke til med å å gjøre støtteordningen mer inkluderende for fler.
Det er et paradoks at man må være rik for å få Enova-støtte. De som har mest behov for støtte blir i praksis diskriminert. Kanskje skivebom er et mer beskrivende ord på Enova.