– Det handler om rimelighet og rettferdighet. Formuesskatt på arbeidende kapital rammer mange små og mellomstore bedrifter, som utgjør 98% av norsk næringsliv. En rettssak vil belyse problemer med denne skatten, sier Øvstegård i en pressemelding til Byggmesteren.
Småbedriftseiere beskattes hardere
Lars Oscar Fossen Øvstegård driver med utleie av næringseiendom og er en typisk representant for norsk næringsliv. Selskapet hans, O Øvstegård AS, har en omsetning på 7 millioner og er arbeidsplass for fire personer i Ørsta.
Mens han for sju-åtte år siden knapt nok betalte formuesskatt, er kravet i 2022 kr 300.000 og skriver seg helt ut ifra skatt på arbeidende kapital. For et næringsygg som Fossen Øvstegård eier, har beskatningen økt fra 15 millioner i 2011 til 51 millioner i 2021.
På nettsidene til Reknehuset kan du lese et lengre intervju med Fossen Øvstegård om formueskatt på arbeidende kapital.
Nå forbereder forbereder han et søksmål mot Staten sammen med anerkjente jurister. Med økonomisk støtte fra Spleis har Øvstegård innhentet en utredning fra tre ledende jurister: EFTA-domstolens mangeårige president, den sveitsiske professoren Carl Baudenbacher, advokat Laura Baudenbacher som er president for Sveits konkurransekommisjon, og professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Andre land har fjernet skatten
Den innledende juridiske studien viser hvordan den norske formuesskatten skiller seg ufordelaktig ut sammenliknet med andre land. I Europa er det bare Sveits og Spania som har en form for formuesskatt på å eie næringsvirksomhet, men de har i forhold til Norge både lavere satser og unntaksordninger.
Norges naboland har alle fjernet skatten. Formuesskatten har blitt rettslig og politisk utfordret i flere land.
– Utredningen gir et godt grunnlag for å arbeide videre med stevningen mot staten, skriver Fossen Øvstegård.
En rettssak kan ifølge juristene bygge på flere lovmessige grunnlag. Utredningen ser særlig på hvordan formuesskatten kan betraktes som en statlig konfiskasjon av næringsdrivendes eiendom. Grunnloven § 105 forbyr konfiskasjon, dvs. at staten beslaglegger privat kapital på en urimelig måte.
Ikke utredet mot EMK og EU/EØS-regler
I tillegg kommer de beslektede rettene etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen og EU/EØS-reglene. Artikkel 1 i tilleggsprotokoll 1 til EMK forbyr konfiskasjon gjennom formuesskatt. Det samme gjelder artikkel 17 i EUs charter om grunnleggende rettigheter. EU/EØS-reglene forbyr også restriksjoner som gjør fri bevegelse mindre attraktiv. Heller ikke i forhold til disse reglene er det klart om økningen i formuesskatten er vurdert tilstrekkelig av regjering eller Storting.
Juristene har skrevet en lengre utredning der hovedtema er konfiskasjon med relaterte lovregler og rettspraksis, samt en sammenlikning av innretningen på formuesskatt i Sveits og Norge. Et utkast til sammendrag er tilgjengelig. Ytterligere utredninger for en rettssak er i arbeid.
En kommentar til “Vil saksøke staten om formuesskatten på arbeidende kapital”
Veldig bra oppsummert – Avindsjuk-regjeringa er i ferd med å ødelegge de norskeide gamle og veldrevne firmaene – og flere og flere vurderer å legge inn årene. Vårt familiefirma har nettopp feiret 75års-jubileum og det er ikke på grunn av regjeringens skattepolitikk – men på tross av den. Byggebransjen har kjempeproblemer og de fleste må ta utbytte for å betale formueskatten – noe som tømmer reservekapital og på sikt fører til konkurs.