Klimaendringene gir oss sterkere stormer. Fram mot 2100 vil de sterkeste vindene og stormene bli enda sterkere, mens “hverdagsvinden” kan bli litt svakere, viser ny forskning fra Metereologisk institutt.
Skadefaren og kostnadene øker
– Det er fare for mer skade etter storm på grunn av klimaendringer kombinert med endret mønster på hvor folk bosetter seg i framtiden, sier Øyvind Breivik, forsker ved instituttet.
Det har blåst kraftig både i nord og sør den siste tiden. Meteorologisk institutt sendte i løpet av en liten uke ut flere gule farevarsler om kraftige vindkast opp mot 22 m/s i sør og 30 m/s i nord.
Også forsikringsselskapene fikk merke hvordan stormen preget særlig Sør-Norge. Stormskader, inkludert vind og stormflo, utgjør i dag over halvparten av de private forsikringsutbetalingene fra Norsk Naturskadepool. I perioden fra 1980 til 2020 ble det utbetalt cirka 12 milliarder kroner til dekning av stormskade etter 55 registrerte stormer.
– Det er viktig å forstå hvordan ekstremvind kan endre seg for å vurdere framtidig skade og risiko, forklarer Breivik.
I forskningsprosjektet StormRisk så de derfor på forholdet mellom intensiteten på stormer og omfanget av skade som disse medførte. For å kunne sammenligne verdien på de ulike historiske hendelsene med dagens hendelser, inflasjonsjusterte de alle til 2015-verdi. 2015 er samme år som SSB har brukt til sine justeringer.
Ingen har tidligere forsøkt å knytte erstatningskrav direkte til vind for hele landet.
Tilbake til gammel byggeskikk?
Forskerne benyttet også klimafremskrivninger, “varsler” om hvordan vindklimaet vil endre seg i framtiden. Sammen med scenarier fra SSB, som prøver å si hvor mange vi blir, og hvor vi trolig kommer til å bo i framtiden, så de på om skadeomfanget vil gå opp eller ned.
– Fordi vi trekkes mot byene vil skadepotensialet endre seg – uansett hvordan klimaet blir i framtiden, sier Breivik.
Selv om klimaprojeksjonene viser at gjennomsnittsvinden kanskje vil gå litt ned, vil de sterkeste stormene bli enda sterkere, forklarer han.
– Det er ikke “hverdagsværet” som blåser taket av huset ditt. Det er derfor ikke så interessant at gjennomsnittet går ned hvis de sterkeste stormene blir enda kraftigere.
Kombinert med at vi antagelig blir (litt) flere, og bor annerledes, peker skadeberegninger i prosjektet på større tap fram mot 2100. Hvor vi bosetter oss, er selvsagt viktig. Men hvordan vi bor har også en betydning, påpeker Breivik.
– I gamle dager bygget folk hus med små vinduer uten overbygg. Nå vil vi ha utsikt og skygge på verandaen. Det gir stort vindfang. Når vi i tillegg flytter husene våre opp i terrenget for å få bedre utsikt, må vi også regne med at det blåser mer, sier Breivik.