– Utlånsforskriften er utgått på dato og Finansdepartementet trenger egentlig ikke foreta seg noe. De kan bare la den løpe ut, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Les også: Svært lav boligbygging og få igangsettelser
– Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene. Den høye gjelden tilsier at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis av hensyn til finansiell stabilitet, sier Finanstilsynets direktør Per Mathis Kongsrud.
Skuffet over Finanstilsynet
Eiendom Norge mener at forskriften ikke trengs lenger og tilsynets råd burde reflektere dette.
– Vi er skuffet over Finanstilsynet. De gjør nok en gang en for dårlig utredningsjobb. Det er kritikkverdig at det er selektiv kildebruk og manglende referanser til øvrig forskning på området, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.
– Dette er særlig oppsiktsvekkende sett i lys av flere norske økonomer i vår gjorde en gjennomgang av forskningen på tema i Samfunnsøkonomen, og nettopp konkluderte med at det er usikkert om reguleringen faktisk har oppnådd målet om redusert sårbarhet i husholdningene og vekst i boligpriser og gjeld. I stedet har forskriften bidratt til større ulikhet i samfunnet og gjort sårbare husholdninger enda mer sårbare, sier Lauridsen.
– Vi forventer vi at Finansdepartementet ser bort ifra Finanstilsynets råd, da det strider imot enhver logikk å beholde reguleringer som har store skadevirkninger og ikke virker etter hensikten, påpeker han.
– Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) gjorde klokt i å redusere stresstesten i utlånsforskriften for snaue to år siden. Nå gjør han klokt i å la den utløpe fra nyttår. Den var ment å være en midlertid regulering og da bør den også forbli nettopp det, sier Lauridsen.
Forskriften gjør boligkrisen verre
Siden sommeren 2022 har nyboligsalget falt med over 50 prosent, og vi går ifølge Prognosesenteret mot den laveste boligbyggingen i Norge siden 1946.
– Tilbakeslaget for boligbyggingen er i prosent større enn tilbakeslag for oljeinvesteringene under oljekrisen i 2014 og 2015. De lave boliginvesteringene vil fortsette å dra ned norsk økonomi i mange år fremover, sier Lauridsen.
– Oljekrisen ble møtt betydelige motkonjunkturtiltak, henholdsvis lavere rente og finanspolitisk stimulans. Sjokket boligbyggingen og byggenæringen har opplevd de siste to årene har Norges Bank og regjeringen kun sittet og sett på, sier han.
– Det eneste man kan gjøre kort sikt for å stimulere boligbyggingen er å fjerne utlånsforskriften. Det vil virke umiddelbart. Og behovet for flere boliger er stort. Det er det ekstreme presset og veksten i leieprisene et eksempel på.
– Lav boligbygging og kredittregulering vil kun gjøre de problemene vi har i boligmarkedet nå verre. Det vil bli trangere i døren i eie- og leiemarkedet, høyere priser og større ulikhet da foreldrebanken blir viktigere.
Norge har ved utgangen av 2024 praktisert kredittrasjonering i over ni år. Forløperen til dagens forskrift ble vedtatt av tidligere finansminister Siv Jensen (Frp) 1. juli 2015.
– Gjeld er et verktøy for å finansiere velstand i fremtiden, og i dag hemmer utlånsforskriften vanlige lønnsmottageres evne til å finansiere fremtidig velstand gjennom å eie egen bolig, presiserer Lauridsen.