– Vi har flere typer rekkehus som er godt egnet til flyktninger. Boligene er ferdig prosjektert og kan bygges ganske raskt, men kommunene har utfordringer med å fatte nødvendige beslutninger, fastslo kjededirektør Dag Runar Båtvik på kongress med forhandlere for litt siden.
Les også: Dempet optimisme på Norgeshus konferanse
– Det siste året igangsatte forhandlere i Norgeshus 16 flyktningeboliger. I år blir det kanskje 10, en dråpe i havet, konstaterte Båtvik videre.
Seks av de 16 som ble påbegynt i fjor, ble bygd på rekordtid i Søndre Land i Innlandet. Det gikk bare 10 måneder fra formannskapet vedtok å bygge boligene, til de ble overlevert av Norgeshusforhandleren Rønningen Byggtjenester.
– Sånn bør det være, det er et godt eksempel, mener kjededirektøren.
Fem måneders saksbehandling
I vinter kom Norgeshusforhandleren Byggmester Erling Skipnes i gang med å bygge 10 flyktningeboliger i Bodø. Kort tid etter første møte med kommunen, ble tilbud sendt i slutten av mai. Avtale om langsiktig leie ble inngått i august, men byggesøknaden ble først godkjent i desember, fortalte prosjektleder Lars Arne Ellefsen på kongressen.

– Firmaet bygger i egen regi, og har benyttet Husbankens lån og tilskudd. Med den langsiktige tildelingsavtalen med kommunen, er ikke risikoen vår så stor, la han til
Firmaets ansatte har produsert elementer til leilighetene parallelt med betongarbeidene.
– Vi gikk igang med å støpe plate på mark i den verste snøvinteren i Bodø på lenge, og kunne heise på plass elementene til første etasje rett etter påske.
Tar samfunnsansvar
– Med flyktningeboligene vil vi vise samfunnsansvar. Ikke bare bygger vi for flyktninger, vi sørger også for å holde våre ansatte i arbeid. Flyktninger er en ressurs for samfunnet, flere av dem har en utdanning som vi trenger her i landet. I firmaet har vi også god erfaring med en eritreer som begynte her for å lære språk og som nå er ferdig med tømrerutdanning, sa Ellefsen.
Mye velvilje lite handling
– Vi hadde 40 personer fra egen kommune og flere nabokommuner til stede på informasjonsmøte om kommunale boliger, og fikk mye positiv respons. Men det mangler på oppfølging i kommunene, forteller Eirik Åse i Norgeshus Egersund.
Han mener kjedens konsepter for kommunale boliger gir store muligheter, og skjønner ikke at kommunene ikke griper fatt i dem.

Ledig kapasitet i bransjen
Administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentenes Forening har også en oppfatning om at saksbehandlingen tar for lang tid i kommunene.
– Kommunene må komme på banen, de er pålagt å ta imot 27 000 flyktninger i år. De trenger et skikkelig boligløft, og bør benytte den ledige kapasiteten som er i bransjen nå, påpekte Hiim på kjedekongressen.
Kjøper på prospekt
Mens de fleste kommunene bruker lang tid på å bestemme seg, har Norgeshus Talgø Tradbygg inngått avtale om å bygge kommunale boliger for tre kommuner på Nordmøre.
De er snart i gang i kommunene Surnadal, Tingvoll og Averøy. De tre kommunene har alle kjøpt seks enheter som er del av større prosjekter. Leilighetene er tiltenkt flyktninger nå, men kan senere være aktuelle til eldre i kommunene.
– Vi hadde kommunenes behov i fokus var i dialog med dem på forhånd for å vurdere markedet. På kort sikt er de i en presset situasjon for å bosette flyktninger. På lengre sikt vil leilighetene passe til eldre som det jo blir flere av i distriktskommunene, mens det er få tilgjengelige leiligheter, sier Rolland.