Tømrerlærlingen på Frei i Kristiansund har kjøpt seg ei hytte hun kan praktisere tømrerfaget på. Den var et «oppussingsobjekt» som meglerne ville sagt, sto delvis uten tak og hadde store råteskader. I høst har hun vært leder for en dugnadsgjeng med venner og faren som er tømrermester.
– Hun får en fin arbeidstrening og praksis med denne hytta, konstaterer faren, Pål Ronny Løvik. Han driver Tegneriet AS på Frei der Sanna er lærling, og har dermed interesse av at hun får praktisert ulike deler av tømrerfaget.
Beregne og bestille
Nylig kjørte de ut et lass med isolasjon og andre materialer. Sanna hadde selv sørget for å beregne og bestille det de skulle hente i byggevarehuset. Vanskelig beliggenhet og manglende bilvei, ga lærlingen enda noen utfordringer. ATV med henger måtte til for å frakte materialene så langt som mulig i retning hytta. De siste 50–60 meterne måtte alt bæres.
– Det er godt for henne å få med seg så krevende materialhåndtering også, mener faren.
Et sjeldent lærlingforhold
For halvannet år siden bestemte Sanna Løvik seg for å skifte yrke. Hun hadde da vært bilmekaniker i sju år, men ville heller bli tømrer som faren.
– Pappa ville ha med en til i Tegneriet og fikk opprettet læreplass i samarbeid med ByggOpp og byggmester Lars Sæterøy & sønn. Hos dem får jeg være med på alt tømrerarbeid fra grunnmur, kraning og montering av elementer til innredning av nye boliger. Etter halvannet år i lære og med enda to år igjen, er jeg trygg på at jeg får all praksisen i læreplanen. ByggOpp og byggmesterfirmaet følger også med på det.
Mye læring i å søke
Lærebedriften Tegneriets oppgaver løses stort sett på kontoret. Det handler om å tegne nye hus og leiligheter og skrive søknader om byggetillatelser og annet. Oppdragsgivere er ulike byggefirmaer og privatpersoner hovedsaklig i Kristiansund og nærliggende kommuner.
– Det er god øvelse i det teoretiske når jeg arbeider med søknader og tegning. Jeg må lære meg om konstruksjoner og hvordan vi setter sammen ulike deler i bygget, forklarer Sanna Løvik.
Tegner og bygger
Noen av tømrertimene har hun hatt i et boligprosjekt for Lars Sæterøy & Sønn. Der hadde hun selv vært med på å revidere tegninger og lage arbeidstegninger før hun ble med på å montere råbygg og seinere innrede en av boligene.
– Hun er heldig som allerede nå får en god forståelse av tegning og søknader ved siden av det praktiske, mener Even Elshaug Garshol som leder Lars Sæterøy & sønn.
Han sier ordningen med en felles lærling fungerer veldig godt.
– Hittil har hun vært med på nybygg som vi driver mest med. Om det etter hvert blir mindre nybygging, kan vi få mer å gjøre med rehabilitering som vil passe godt med den delen av læreplanen, sier Elshaug Garshol.
Jurister revurderer saker
– Selv om det er mindre nybyggingsaktivitet nå, og dermed færre nye hus å tegne, er det mer å gjøre for oss, sier Pål Ronny Løvik som bestemte seg for å ta inn en lærling for å få hjelp med firmaets mange oppdrag.
Han forklarer Tegneriets økte arbeidsmengde med at stadig flere byggesaksbehandlere er jurister som følger nasjonale sjekklister for byggesaksbehandling som ble innført for noen få år siden. Det gjelder også tidligere gitte tillatelser til seksjonering og bruksendringer. De skal nå godkjennes etter plan – og bygningsloven, og det må dermed foreligge en ferdigattest. Kravet ble innført i 2016, og manglende ferdigattest kommer som regel fram når en bolig skal selges. I en del slike saker får Tegneriet oppgaven med å rydde opp og finne fram til dokumentene som mangler eller få inn en tredjepart som kan påta seg kontrollansvar så sakene kan avsluttes.
– Det oppfattes ofte som en ryddesjau etter tidligere byggesaksbehandlere som var rause med vedtak, men henger nok sammen med ßkoblingen til plan- og bygningsloven. Prosessene tar lengre tid og blir dermed dyrere for kundene, sier Løvik som mye heller vil tegne nye eneboliger og rekkehus.