De fleste bedrifter i håndverksfagene er små. Mange daglige ledere er selv håndverkere. Så har de blitt daglige ledere, og i tillegg til å styre økonomi og prosjekter sitter de også med personalansvar.
Det er en oppgave som lett kan bli litt stemoderlig behandlet. Men hva gjør du hvis det er mistanke om rusproblemer av ett eller annet slag blant ansatte i din bedrift? Tenker du gjennom konsekvensene det kan ha for bedriften, eller snur du ryggen til og håper at det går over?
– Svært mange bedrifter har lokaler der de aller fleste ansatte møtes fysisk hver dag. Og de store bedriftene har gjerne egen personalavdeling. Her blir håndverksfagene annerledes ved at mange jobber selvstendig på en byggeplass og treffer ofte både kolleger og sjefer mer sporadisk, sier fag- og kommunikasjonsleder Camilla Lynne Bakkeng hos Akan kompetansesenter.
Fare for ulykker
Mer enn hver tiende i norsk arbeidsliv – 11 prosent – har et risikofylt alkoholforbruk. Det vil si at de drikker så mye at det kan utvikle seg til et problem eller avhengighet. Det antas at to til fem prosent har et så stort problem at de skulle hatt hjelp.
– Dette kan gi mange negative konsekvenser på arbeidsplassen. Ansatte kommer ikke på jobb, de blir mindre effektive, og risikoen for feil og ulykker øker. Det kan handle om at ansatte er påvirket på jobb, men oftest handler det om ettervirkning av bruk på fritid slik at de ikke er skjerpet når de er på jobb, sier Bakkeng.
Det gjøres jevnlige undersøkelser om alkohol og arbeidsliv. Statistikken er basert på hva folk sier selv. Derfor er det svært sannsynlig at de virkelige tallene er større. Temaet er tabubelagt, og de som spørres, innser ikke selv at de har et problem.
– Snakk om det!
– Arbeidsgivere tenker ofte at de har ikke problemer rundt rus og avhengighet i sin bedrift og at de ikke trenger å forebygge eller å snakke om det. Det kan godt hende at du ikke har ansatte med et problem, men jeg kan garantere at det er noen med rus, avhengighet eller spilleproblem i noen av deres nære relasjoner, sier hun.
– Hver person med avhengighet berører tre til fem personer i nære relasjoner. Det er også krevende å være pårørende. Vi ser at flere pårørende har sykefravær knyttet til dette, forteller Bakkeng.
– Det beste rådet når det gjelder rus og avhengighet, er at dere snakker om det på en trygg måte på arbeidsplassen. Mange arbeidsplasser har situasjoner der dere drikker alkohol sammen. Tør vi å snakke om hvordan vi oppfører oss når vi drikker alkohol eller når vi opplever ubehagelige situasjoner? utfordrer hun.
Dropper jobbfest
– 300.000 arbeidstakere kutter ut jobbfester på grunn av alkohol. Da har vi jo bommet totalt. Det beste er å snakke om dette i forkant, om hvor grensene går og hvem de skal snakke med i bedriften om de opplever noe uønsket.
– Mange tenker for eksempel at de bare får tåle uønsket seksuell oppmerksomhet fra kolleger eller ledere. Det blir mye mer alvorlig når du opplever dette i en jobbsammenheng enn ute på byen av noen tilfeldige du ikke skal treffe igjen, selv om det er alvorlig nok. Arbeidsplassen skal være en trygg arena, slår Bakkeng fast.
Legg en plan i fredstid
Camilla Lynne Bakkeng anbefaler noen enkle grep. Hun understreker hvor viktig det er å gjøre det i «fredstid», før bedriften står i en vanskelig situasjon:
– Hvordan ønsker vi å ha det når vi har situasjoner hvor vi drikker sammen? Hvordan skal vi håndtere situasjoner som sklir ut? Hvilken tilbakemeldingskultur har vi?
– På de arbeidsplassene som tar tak i dette og formulerer en policy for rusmidler og spill, så blir ting veldig mye enklere. Det blir lettere å be om hjelp, sier hun.
Det blir også lettere å melde fra om en bekymring, og det blir lettere for ledere å ta samtalen. Akan har flere dilemmafilmer på nettsidene sine, og ifølge Bakkeng kan de brukes til å diskutere konkrete situasjoner.
Avhengighet er mer enn alkohol
– Det er verdt å ta den samme diskusjonene om bruk av narkotika. Hva gjør du hvis noen bruker det på fritiden og det går ut over jobb? Det samme gjelder spillavhengighet. De det gjelder, har gjerne dratt på seg ganske stor gjeld. Det utgjør en betydelig risiko. Det mest nærliggende er kanskje å tenke på faren for underslag, men det er andre og vel så store farer knyttet til spillavhengighet, beskriver hun.
– Hvis du spilte bort 20.000 eller kanskje mye mer i går kveld, så er fokuset og konsentrasjonen et helt annet sted på jobb. Da handler alt om når du får spilt igjen for å spille inn det du tapte. Det gir mindre konsentrasjon og kan føre til økt risiko for eksempel på en byggeplass. Spillavhengighet er mye mer alvorlig enn du kanskje kan tro. På toppen følger selvmordstanker og desperate situasjoner, sier Bakkeng.
Vær tydelig
Hun anbefaler å ta samtalen tidligere:
– Det klassiske er at arbeidsgivere samler bevis over tid for å være sikre. Da kan det ha gått for langt. Derfor handler det om å få ledere til å bli tryggere i å snakke med sine ansatte ved den første dårlige magefølelsen. I mange tilfeller kan de klare å reversere en utvikling ved en tidlig bekymringssamtale, forklarer hun.
– For håndverksbedrifter som ikke kan se og møte de ansatte daglig, blir det enda viktigere med en trygghetskultur. Hvis du som leder får en bekymring, så vær «på» med en gang. Snakk med vedkommende og følg opp tett, oppfordrer Bakkeng.
– Avstandsledelse er mer krevende, men da er det viktig å bruke de møteplassene dere har. Snakk om dette i et HMS-perspektiv. Arbeidsgivere må vise at dette er et tema. Gjerne også i rekrutteringssamtaler. Å ta tak i dette viser at bedriften tør snakke om dette og håndterer det på en god måte.
Søk veiledning og hjelp
– Det viktigste for ledere i små og mellomstore bedrifter er å søke veiledning dersom det oppstår en situasjon., sier Bakkeng.
– Ikke la det skure og gå. Det kan koste bedriften dyrt i form av tap av omdømme, tap av kunder og i verste fall ulykker med alvorlig utfall. Rigg deg litt i forkant og tenk gjennom hva du kan gjøre og hvem du kan kontakte, råder hun
– Vi har lang erfaring med de problemene du møter for aller første gang. Vit at vi finnes og at du kan ta kontakt med oss. Det er det veldig mange som gjør. Hver eneste dag, sier Camilla Lynne Bakkeng i Akan kompetansesenter.