Store natur- og miljøskader fører også til at samfunnskostnadene blir enorme.
Selv naturskader som dette, kan skape optimisme for noen, og skadene kan på flere måter være en opptur for byggenæringen som nå sliter med økende renter, mindre optimisme og investeringslyst. Ikke minst for produsenter og leverandører av byggevarer.
Siden gjenoppbygging er faglig krevende, er en av de største utfordringene for næringen akkurat nå, å få forståelse for at det krever tilstrekkelig med kompetanse på flere fagområder. Ikke bare innen de bygningsmessige yrkesfagene, men også ingeniørkompetanse og innen geoteknikk.
At det er økende fare for ekstremvær, er vi blitt vant til å høre, men når det fører til så store konsekvenser som nå, påvirkes vi alle. Noen blir skremt, spesielt de som får det tett på. Et svært relevant spørsmål er hva vi lærer kollektivt. For dette vil mest sannsynlig skje igjen, og igjen.
Hvordan skal vi forholde oss til de klimaendringene som er varslet, hva med gjeldende og fremtidige utbyggingsplaner. Myndighetene og politikerne står nå foran store utfordringer. Det må på plass faglige og politiske vurderinger, av hvor skal vi bygge, hva som skal gjenoppbygges og hvordan fremtidige byggeregler må bli.
Hvordan kan vi være godt forberedt neste gang?
Først og fremst må myndighetene sette av ressurser til bedre kartlegging og gjennomføre sikringstiltak for å ivareta liv og materielle verdier. Infrastruktur og byggverk som er skadet av ekstrem nedbør, skred og flom, må settes i stand og bygges opp på nytt, men i noen tilfeller ikke på samme måte som tidligere.
Det er ingen tvil om at enkelte bygg ikke bør gjenoppbygges der de sto. Om det gjentatte ganger blir ødelagt av naturpåkjenninger, bør det vurderes ny eller annerledes plassering. Når kjelleren blir fylt med vann med jevne mellomrom, er det da bærekraftig at denne kjelleren gjenoppbygges? Det er vel også på tide at byggereglene blir mer basert på det å bygge bærekraftig. Vi må ha bygg som tåler å stå ute, og de må plasseres og bygges for å vare lenge. Da kan det ikke være opp til den enkelte å bestemme hvordan hus skal bygges, hvor de skal plasseres, hvordan de skal utformes, hvilke materialer som skal brukes, og ikke minst hvem som skal bygge det.
Byggereglene kan ikke bli enkle
Vi hører stadig at byggereglene er kompliserte, strenge og at de ikke er laget for vanlige folk. Jeg vil påstå at byggereglene aldri kan bli helt enkle, eller at Plan- og bygningsloven skal utformes for at folk flest skal forstå den. Selvsagt må det stilles krav til solid kompetanse for utøverne i byggenæringen. De som skal arbeide i bygg og anleggsnæringen, må ha tilstrekkelig kompetanse til arbeidene de påtar seg ansvar for. Kompetansekravet skal vurderes mot byggets kompleksitet og konsekvenser ved eventuelle feil.
For gjenoppbygging etter naturskade må det stilles krav om kompetanse, også for mindre skader som på bolighus. Det er ikke egne regler for rehabilitering, oppgradering eller gjenoppbygging, de tekniske og materielle kravene er i stor grad de samme som for nye bygg.
Gjenoppbygging som det var
Det at forsikringen ikke dekker annet enn gjenoppbygging slik bygningen var i utgangspunktet, er kanskje forståelig, men kan være svært uheldig. Dette fordi forsikringsselskapene ofte betaler ut en sum penger til huseier basert på taksering, og gjerne med priser basert på avtaler forsikringsselskapet har med foretak som har spesialisert seg på slikt arbeid.
Huseiere på sin side, har i mange tilfeller manglende kunnskap eller forutsetning til å vurdere prisen og kompleksiteten ved gjenoppbygging. De har heller ikke selv kompetanse til å gjennomføre eller sørge for slikt arbeid på egen hånd. Risikoen for å ende opp med usunne bygg etter gjenoppbygging er stor.
Etter de gjeldende byggereglene er mye av arbeidene med gjenoppbygging etter skade, såkalt «ikke søknadspliktige arbeider», og derfor stilles det heller ikke kompetansekrav til de som skal prosjektere og utføre arbeidene. I mange tilfeller er det avgjørende for kvaliteten at gjenoppbyggingen utføres med riktig kompetanse.
Opptørking må ta tid
Jeg vil også påpeke faren ved å gjenoppbygge for raskt etter vannskader. Konstruksjoner som er vannskadet, krever både tekniske tiltak og tid for å tørke ut tilstrekkelig, før de kan gjenoppbygges og lukkes. Selv mur- og betongkonstruksjoner kan bli svært fuktige. Betonggulv som er bygd opp med underliggende isolasjon og dampsperre/radonduk, kan i mange tilfeller inneholde store mengder vann, og kan derfor ikke tørke tilstrekkelig, uten hjelp av konstruksjonstørking.
For trekonstruksjoner er det avgjørende at rivearbeidet kommer i gang raskest mulig. Dette for å unngå soppvekst i konstruksjonen, den kan være godt i gang etter få dager. Når de vannskadede konstruksjonene er åpnet, må de rengjøres og få tilstrekkelig tid til å tørke godt, gjerne med tilført tørr og varm luft/avfuktere. Klarer man å redde trevirket fra soppangrep, er det viktig å måle fuktinnholdet før det på nytt bygges inn.
Kloakk sitter igjen i konstruksjonen
Et annet problem med gjenoppbygging etter flomskader, er at det vanligvis er skittent vann, og i mange tilfeller kloakkvann, som fører til skadene. Da er det ikke tilstrekkelig med uttørking, det må i tillegg rengjøres. Ofte kan det være nødvendig å rive ut og erstatte materialene med nye. Dette gjelder også betonggulv, som må pigges opp og støpes på nytt, med nye underliggende masser, isolasjon og tetteprodukter.
Oppgradering i gjenoppbyggingen
Når skader er tilstrekkelig vurdert og byggverket skal gjenoppbygges, bør huseiere få faglige råd og bistand til å vurdere oppgradering. Skal det bygges opp som før, eller bør det oppgraderes tilnærmet eller likt dagens krav og kvalitet, for eksempel med energioppgradering. Det bør som minimum vurderes tiltak for å unngå nye eller tilsvarende skader.
Når det gjelder folkehelse og bærekraftsmål, er vi avhengige av regler som ikke bare baserer seg på hva som er økonomisk forsvarlig til enhver tid. Det er avgjørende viktig at det kobles opp mot kompetansekrav. Eksempelvis har et utall friske bygg som har stått i mange år, blitt ødelagt ved at noen i god hensikt har oppgradert bygget, ofte med etterisolering, nye sperresjikt og kledning, uten kompetanse til å vurdere eksisterende konstruksjoner og hvilke produkter/oppgradering de tåler.
Bør være meldepliktig
For flere av dagens «ikke-søknadspliktige arbeider» bør det innføres meldeplikt overfor kommunen, og det må stilles krav til svennebrev som et minimum. Gjenoppbygging etter naturskade er noe av det som bør pålegges meldeplikt.
Det bør også stilles klare kompetansekrav til de som vurderer skader, samt de som prosjekterer og utfører gjenoppbyggingen. Kravet bør minimum være på samme nivå som for bygging av tilsvarende nye byggverk. En slik meldeplikt kan enkelt gjennomføres ved bruk av digitale løsninger, hvor kompetansekrav og konsekvenser ved ulovlighet kan komme frem. Da blir det også mulig for kommunen å føre tilsyn med slike arbeider.