De profesjonelle investorene vil kjøpe seg inn i flere og flere små og mellomstore bedrifter i byggenæringen. – Vi ser det typisk ved et generasjonsskifte der det ikke er noen som ønsker å overta, eller der det er flere arvinger som ikke har mulighet til å kjøpe hverandre ut, sier Sigbjørn Selvik.
Han er partner i BDO. Der arbeider han spesielt med konsolidering i bygg og anlegg og gir råd til mange mindre, håndverkereide bedrifter.
Les også: Selge bedrift? Nedgangstider kan være oppkjøpstider
50+ med tyngre motbakker
– Det er ofte snakk om folk som har ledet selskapet i mange år og kommet over 50 år. Jeg er 53 selv, og det er lett å erkjenne at en begynner å se litt mer motbakker og at motbakkene er litt tyngre, sier Selvik.
Han har sett det når han har intervjuet ledelsen i en rekke elektrobedrifter om konsolidering: Lederne i 30-årene synes det er spennende å konkurrere mot de store fordi de kan tilby medarbeiderne spennende oppgaver og en bedre kultur. De føler seg fleksible og omstillingsdyktige. En leder på 50–60, derimot, kan synes at de store, tunge bedriftene i bransjen er umulige å konkurrere mot.
Eierfond har mye å investere
Sigbjørn Selvik peker på at markedet i Sverige er blitt konsolidert tidligere enn det norske. Men med koronaperioden og det som han mener at har vært en altfor fri flyt av stimuleringsmidler, så har ikke minst de aktive eierfondene – «private equity», PE, på finansengelsk – mye penger å investere. Dermed har det vært mange oppkjøp også i den norske byggenæringen.
– De små prises kanskje til fem ganger driftsresultatet. De store prises til ti, tolv, femten ganger driftsresultatet, sier han.
– PE-fondene kjøper flere og flere, bygger seg opp og selger til andre PE-selskaper som bygger videre. Det pågår fortsatt i Norge. Nå ser vi at flere aktører som har vært i Norge, går til Danmark, for det danske markedet har vært mindre utviklet. Danskene har vært enda mer opptatt av å holde på selskapene sine der bedriften er en viktig del av familien, ifølge Selvik.
Ser etter normalår
Han understreker at det ikke bare er å ta det siste årets driftsresultat, gange det med fem og tro at det er dét du får om du vil selge bedriften.
– Kjøperen vil prøve å finne frem et normalisert driftsresultat. Hvis du har hatt to millioner i resultat i fire år og så plutselig hadde sju millioner i fjor, så får du ikke fem ganger sju millioner. Veldig mange tjente unormalt mye penger i 2021 og 2022. Det gjør at mange har sett på dette som et godt tidspunkt å selge. Men nei, du kan ikke få fullt betalt for de resultatene du har hatt de siste årene, sier han.
Selvik understreker at den som kjøper en bedrift, vil gjøre det på lang sikt. Om 2023 blir svakere og 2024 blir et dårlig år, så vil kjøperne se lenger enn bare til tallene.
– Mange fond har fortsatt mye kapital. Vi ser at selskaper som vi har hatt kontakt med, fortsetter å bygge og investere, understreker han.
Vanskelig internsalg
BDO ser mindre til de tilfellene der en eier selger til ansatte eller andre som er tilknyttet bedriften. Men han ser at et slikt salg kan være vanskelig rent økonomisk sett.
– Hvis du ser at en daglig leder eller en prosjektleder er de rette til å overta, er utfordringen at hvis selskapet går med et par millioner i overskudd, så er det fort ti millioner i verdier. Da kan det være vanskelig for en ung daglig leder å kjøpe eller overta selskapet, sier han.
Uansett hvor velvillig og hjelpsom den tidligere eieren er, så må alt gjøres til virkelig verdi. Dermed er det fare for skattesmell. Hvis en ansatt daglig leder får aksjer som reelt er verdt fem millioner kroner, så blir det regnet som lønn. Da må selskapet dekke to og en halv million i skatt, og så skatt på det igjen, og så videre. – Da begynner det å bli dyrt å gi aksjer til ansatte, som Selvik sier det.