Nye svalganger skal bevare Stålekleivloftet

Vest-Telemark Museum har verdens kanskje største samling av trebygninger fra middelalderen. Eldst av disse er Stålekleivloftet – også kjent som Vindlausloftet fra Loftshus og Vindlaus i Telemark.

Laftetømmer fra 1167

Loftet skal ifølge folketroen være bygget av sønnene til «Dronninga i Eidsborg» Åse Stålekleiv og er bygget i finndalslaft. Lenge antok man at loftet ble bygget rett før svartedauen i 1349, men en dendrokronologisk undersøkelse i 2015 viste at tømmerstokkene ble hugget vinteren 1167. Dateringen plasserer bygningen som Norges og et av Europas eldste verdslige trebygg.

Svalgangene hadde stavkonstruksjon noe som blant annet sees ved at stokkene hadde fals (spor) for de stående veggplankene. Stabbene og rammen som holder bygget fritt fra jorden er trolig en god del nyere enn resten av bygget.

Det nye fundamentet og ny ytterdør kom trolig da bygget gikk ut av bruk som soverom og gjesterom, og ble rent lagerrom.

Trenger riktig istandsetting og pleie

Loftet fikk moderne brannsikring i 2020 og museet har fortløpende ivaretatt Stålekleivloftet etter gjeldende regler. Men museet har ikke lagt skjul på at vedlikeholdet av så gamle trehus er utfordrende. Loftet er ikke tjærebrent og treverket har aldri blitt behandlet. I 2015 måtte museet også gripe inn og avverge et soppangrep på Stålekleivloftet.

Nå er det klart at Stålekleivloftet skal reddes. Prosjektet vil koste 6,5 millioner kroner og vare i minst to år. Sparebankstiftelsen DnB har bidratt med 1,5 millioner kroner til tiltakene. Underveis vil Stålekleivloftet bli forsket på og museet vil holde flere åpne samlinger og workshops der fagfolk og interesserte kan besøke og lære av arbeidene.

Reetablerer svalgangene

Karl Endre Bjerk er FDV- og prosjektleder ved Vest-Telemark Museum og leder istandsettingen av Stålekleivloftet.

– Bygget har hatt behov for vedlikehold i lang tid, så det er gledelig å komme igang, sier Bjerk til Byggmesteren.

Stålekleivloftet har blitt 3D-skannet og grundig befart av Riksantikvaren, NIKU, NTNU og fagfolk som Hans Marumsrud. Skal loftet bevares for ettertiden, er det helt nødvendig å reetablere svalgangene, forklarer Karl Endre Bjerk.

– Nå skal vi rett og slett plukke ned hele bygget, i hvertfall til etasjeskillene. Det er aldri gjort før med loftet siden det ble flyttet hit for to hundre år siden. Det blir nok mange spennende oppdagelser i form av verktøyspor og lignende, sier Bjerk.

Museet og håndverkerne skal studere bygningsdelene som tas ned, før de kopierer opp autentiske verktøy som økser og høvler til bruk på istandsettingen og de nye bygningsdelene.

– Vi skal bytte ut en del stokker i etasjeskillet, slik at vi kan reetablere svalgangene. Mangelen på svalganger som beskytter mot sol og regn er en av årsakene til at Stålekleivloftet har forfalt mer og mer de siste tiårene, forklarer Bjerk og legger til at reetableringen av svalgangene ikke blir noe forsøk på å gjenskape de orginale:

– Om vi antar at svalgangene så slik eller slik ut, så blir dette en forfalskning på en måte. Vi skal ha tilbake funksjonen. Men vi skal tydelig vise at dette er nye bygningsdeler i tråd med prinsippene for antikvarisk restaurering, fastslår Bjerk.

Tømrer og museumshåndverker Bjørn-Egil Nordgarden og museets egne håndverkere skal utføre tiltakene i tett samarbeid med Riksantikvaren. Det er stor interesse for prosjektet og Vest-Telemark Museum er åpne for å samarbeide med andre spesialister underveis.

– Våren og sommeren 2024 begynner vi å demontere. Imens skal vi jobbe med å få tak i materialer av tilstrekkelig kvalitet. Det blir ikke bare enkelt, for kvalitetene på treverket i Stålekleivsloftet er jo særdeles god siden det har stått så lenge, sier prosjektleder Karl Endre Bjerk.