Bakenforliggende formål er ok å slå to fluer i èn smekk; å få bukt med sosial dumping som alibi for å øke tilstrømningen til tariffavtaler. Dette har som intensjon å gi en garanti for bedring av arbeidsforholdene og økt seriøsitet for store byggeplasser i hovedstadsområdet, men problemet i saken er at man straffer mange flere enn de det gjelder.
Les også: Totalforbudet mot innleie for bedrifter uten tariffavtale videreføres
Det er utrolig at et rødgrønt stortingsflertall – i den kraftigste konjunkturnedgangen på over 20 år – aktivt innfører tiltak som øker arbeidsledighet, svekker utdanning og tar livet av småbedrifter. Det er enkelt å dra noen billige poenger etter å ha fulgt behandlingen av innleiesaken tett. Som for eksempel at dette var dårlig politisk håndverk, eller kanskje at behandling bærer preg av venstrehåndsarbeid.
Men for oss som driver små håndverksbedrifter er ikke dette noe å fleipe med. Ingen betviler regjeringens gode hensikter ved at de vil innleieproblematikken til livs. Problemet er at det males med alt for bred politisk pensel. Ved å innføre et forbud mot innleie i byggebransjen, begrenset til Oslofjordregionen/Viken, treffer de sannsynligvis der problemet er, på de store byggeplassene og hos enkelte entreprenører.
Den vanvittige ulempen er at forbudet også treffer der hvor innleie ikke er et problem, men et nødvendig verktøy for sikre at kontrakter og tidsfrister overholdes uavhengig av influensa, barnehagestreiker, tilleggsarbeider, andres forsinkelser, nysnø og alt annet som forkludrer planlagt fremdrift. Håndverksbedriftene har ingen pool med medarbeidere som vi kan sjonglere mellom de byggeplassene der trengs mest. Vi er helt avhengig i at vi har tilgang på produksjonskapasitet når uventede produksjonstopper dukker opp.
Med et forbud mot innleie blir stien mellom permitteringer og dagbøter håpløst smal, og vi tvinges dermed til å skalere driften ned for å begrense risikoen. Når vi vet at det er i de små og mellomstore håndverksbedriftene brorparten av alle lærlingene befinner seg, vil en nedskalering av kapasitet gå direkte utover rekruttering og utdanning av håndverkere.
Parallelt med innleieforbud fjernes også Arbeidsmiljølovens § 14.12.1, som sier at «Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 andre ledd bokstav a til e. Innleier skal på forespørsel fra bemanningsforetaket opplyse om innleien gjelder et vikariat.»
Men samtidig opprettholdes Arbeidsmiljølovens § 14.12.2 som er årsaken til at innleie fortsatt er utbredt i Oslofjordregionen: «I virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd.
Virksomheten og bemanningsforetaket skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet fremlegge dokumentasjon på at innleievirksomheten er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte som nevnt i første punktum.
Ryktene går nå om at enkelte politiske pressgrupper vil at prinsippet i Arbeidsmiljølovens § 14.12.2 skal brukes også i offentlige anskaffelser, ved at bedrifter med tariffavtale bør gis fordeler. La oss alle håpe at det er noen voksne hjemme når «Norgesmodellen» skal utformes.
Nå som 2022 går mot slutten er det kanskje lov å komme med et nyttårsønske: Jeg ønsker meg at politikerne setter seg bedre inn i sakene og finner den penselen som treffer målet best uten å kline til det som fortsatt fungerer.
Vi håndverksbedrifter vil ønske alle venner og kjente i byggenæringen en riktig og jul og ett godt nyttår.