I et møte med Stortingets arbeids- og sosialkomite mandag kveld, gikk avdelingsleder Terje Berghagen i Fellesforbundet og byggmester Åsmund Østvold i Bygghåndverk Norge begge ut mot Arbeidsmiljølovens paragraf 14.12.2 som ble vedtatt i 2019. Paragrafen åpner for at tariffbundne bedrifter kan inngå avtale med tillitsvalgte om innleie.
– I store konsern signerer konserntillitsvalgte denne avtalen, ikke de tillitsvalgte på den enkelte byggeplass, slik det skal være, hevder Berghagen, mens Østvold konstaterer at det er mye «kreativ tolkning» av denne bestemmelsen.
De to var innledere i møtet som Per Olaf Lundteigen (SP) hadde tatt initiativ til. Han er nestleder i komiteen og var saksordfører da Stortinget vedtok denne endringen i arbeidsmiljøloven.
– Jeg glad for at det kommer et innleieforbud i Oslo og Viken, fastslo Berghagen. – Det vil gjøre bemanningsbyråene om til vikarbyråer.
Innleie til produksjonstopper
– Vi forstår at det er nødvendig med en innstramming av innleiereglene, sa Åsmund Østvold i sin innledning. Han foreslo å fjerne den aktuelle paragrafen.
– I stedet bør det være åpning for innleie til produksjonstopper. Dette vil føre til at bedrifter som har basert driften på innleie, må ansette arbeidskraft, og de som baserer seg på egne ansatte, kan redde seg i land med innleie uten dagmulkter og forsinkelser om noe uforutsett skulle oppstå, sa Østvold.
Fagfolk til rekruttering
– Etter en mangelfull rekruttering gjennom mange år, er det færre som kan bli håndverksmestre og som kan bidra til opplæring av nye lærlinger, fortsatte Østvold som representerte den nye landsforeningen Bygghåndverk Norge.
– For at ikke landet skal bli stående uten fagkompetanse, blir det en viktig oppgave for Bygghåndverk Norge å bidra til å rekruttere flere håndverkere. Noen av dem vil starte egen virksomhet og vil så kunne bidra til opplæring av nye lærlinger. Vi vet jo at det er i håndverksbedriftene det meste av fagopplæringen skjer, sa han.
Bidra til å skape samfunn
Møtet var en del av arbeids- og sosialkomiteens studietur i Hallingdal. Det skulle for øvrig handle om hva som skjer i hyttebyggingen i fjellet.
– Jeg er opptatt av at de som jobber i byggebransjen tjener penger og er med på å skape samfunn der de er, fastslo initiativtaker og møteleder Lundteigen. Han fikk snart bekreftet at det er god grunn til å følge med på hva som skjer i hyttebyggingen.
Utenlandske forstår ikke at de blir lurt
– Det er mange utenlandske arbeidstakere engasjert i hyttebyggingen. Siden de ikke kan språket og ikke kjenner sine rettigheter, er de lette å lure for useriøse aktører, sa Berghagen i Fellesforbundet.
Avdelingsdirektør Torgeir Moholt i Arbeidstilsynet konstaterte at tilsyn med useriøse og kriminelle aktører viser gjentatte og grove brudd på arbeidsmiljøloven. – Vi ser også at vedtak om stans av byggeplass blir neglisjert, og arbeid blir satt i gang igjen uten at alvorlige brudd er utbedret, sa han.
Berghagen og Moholt understreket likevel at de seriøse aktørene er i flertall, slett ikke alle er like useriøse eller kriminelle.
Mye å svare for
Som en av landets største hyttekonsern, har FH Gruppen mye å svare for, konstaterte administrerende direktør Anders Nybø.
– Konsernet har fått sviende bøter for brudd på arbeidsmiljøloven. Det er en vekker, og vi har mye å ta igjen på HMS-arbeidet. Dette er et etterlevelsesproblem. Det er ikke alle våre ansatte som etterlever gjeldende regler og følger den kulturen vi vil bygge opp, sa han.
– Det er behov for mer kontroll og tilsyn fra arbeidstilsynet, sa administrerende direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene. Han oppfordret til enklere førstelinjetilsyn som ble foreslått i Byggenæringens utredning «Enkelt å være seriøs» for noen år siden.
Kommunene må sette byggetakten
Ordfører Solveig Vestenfor (Ap) i Ål var opptatt av hva lokalpolitikerne kan gjøre med disse forholdene. Avdelingsdirektør Stig Løvås i Arbeidstilsynet svarte at kommunene må ha kontroll med byggetakten. – Det er i perioder med klondyke i hyttebyggingen vi ser flest brudd på Arbeidsmiljøloven, poengterte han.