Kommuner, huseiere og utførende håndverkere bruker i dag store ressurser på å finne ut hva som er tillatt å gjøre med eksisterende bygg. Mange kommuner tolker gjeldende regler ved arbeid på boliger og bygg ulikt. Kommunal- og distriktsdepartementet la fredag ut sitt forslag til lovendringer som skal bøte på dette.
Les også: Ny veileder for arbeider på eksisterende bygg
Rehab-TEK blir for komplisert
Departementet skriver at de vurdert en egen forskrift for eksisterende byggverk, en såkalt «rehab-TEK».
– Men siden bygningsmassen er svært sammensatt, og tekniske løsninger må tilpasses den konkrete bruken, tilstanden og andre forhold ved byggverket, mener departementet at en egen forskrift vil bli for komplisert og omfattende, skriver departementet som heller vil at bedre veiledning i kommunene og informasjon skal gjøre jobben.
Lovendringene fra årsskiftet skal også bidra til at kommunene ikke tolker og behandler søknader om arbeider på eksisterende bygg feil. Lovverket skal bli tydeligere på forutsetninger og hvilke tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven.
Ny unntaksparagraf fra tekniske krav
I 2019 mottok kommunene omtrent 77 500 byggesøknader. Om lag 30–40 prosent av kommunale byggesaker er tiltak på eksisterende byggverk. Kommunene bruker altså betydelige ressurser på å behandle søknader om tiltak på eksisterende byggverk.
Undersøkelser viser at fire av ti byggesaksbehandlere opplever regelverket som vanskelig å håndheve. Regelverket for eksisterende byggverk gjelder også tilfeller der kommunen må håndtere byggverk som utgjør fare eller ulempe for personer, eiendom eller miljø.
– Enklere og tydeligere regler kan bidra til at saksbehandlingen av disse sakene går raskere, skriver Kommunal- og distriktsdepartementet som foreslår en ny unntaksparagraf:
Forslag til ny § 31-4 innebærer at kommunen får større og tydeligere handlingsrom til å gi unntak fra tekniske krav ved tiltak på eksisterende byggverk. Med de foreslåtte endringene kan kommunen legge «avgjørende vekt på at byggverket får bedre standard», selv om det ikke nødvendigvis oppfyller alle tekniske krav. Det skal legges til grunn at forslaget ikke skal gå på bekostning av sikkerhet, helse og miljø.
Mye tyder på at dagens regelverk stimulerer bygningseiere til å gjøre små endringer eller fordele tiltakene over tid, selv om det er behov for større endringer. På denne måten unngår de at dyre og omfattende krav trer inn.
Nå skal en ny lovendring tydeliggjøre at hovedombygging er mer omfattende enn «vesentlig reparasjon». Hovedombygging skilles ut som et eget tiltak i plan- og bygningsloven og veilederen for arbeid eksisterende bygg skal definere hovedombygging mer detaljert enn før.
– Forslaget kan derfor bidra til at flere bygningseiere velger å gjøre mer omfattende endringer, hevder departementet.
Sikring og tomme hus
Flere endringer forelås for plan- og bygningsloven som vil tre i kraft ved nyttår. Departementet vil forsterke reglene om kommunalt pålegg til å holde byggverk i forsvarlig stand, slik at disse ikke utgjør fare eller ulempe for omgivelsene. Kommunene får nå hjemmel til å gi huseier pålegg om omgående sikring, slik at akutt fare kan avverges raskere enn i dag.
Kommunene gis også ny hjemmel til selv å gjennomføre sikring av farlige bygg og rett til å rive eller fjerne såkalte «eierløse byggverk».
Plan- og bygningsloven skal videre klargjøre hvordan kommunene håndterer verneverdier i bygg. Dagens krav om ivaretaking av arkitektoniske og kulturhistoriske verdier ved arbeid på eksisterende bygg, flyttes til forutsetningene om visuelle kvaliteter. Kommunene får fra nyttår en ny hjemmel til å avslå søknader dersom viktige verneverdier ikke ivaretas. Avslag gitt på bakgrunn av den nye paragrafen vil da kreve særlig begrunnelse.