Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet vurdert ulike virkemidler for å redusere eller hindre åpning av nye torvuttak. Dette var omtalt i klimameldingen som Solberg-regjeringen la fram i 2021. Direktoratet har deretter sammenlignet virkemidlene som har størst potensial: forbud og avgift.
– Myr er viktige både for naturmangfoldet og for klimaet. For å hindre nye torvuttak mener vi et forbud er et mer treffsikkert virkemiddel enn avgifter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. Det foreslåtte forbudet vil innføres i 2030 for å gi leverandører av torv tid til å omstille seg.
Torv tas ut fra truet naturtype
Ved uttak fjernes vegetasjonen og det øverste torvlaget. Dermed forsvinner alt dyre- og planteliv i myra.
– Uttaket av torv foregår først og fremst på høgmyrer, som er en truet naturtype. I Norge gjenstår det i dag omtrent 150 kvadratkilometer høgmyr. Bevaring av disse er sentralt for å nå våre nasjonale miljømål om å ta vare på truede naturtyper, sier Ellen Hambro.
Må redusere utslippene av klimagasser fra arealer
EUs klimarammeverk mot 2030 sier at utslippene fra arealbrukssektoren ikke skal overstige opptaket i sektoren (den såkalte «netto-null-forpliktelsen»). Uten nye tiltak ligger vi ikke an til å klare denne forpliktelsen, skriver direktoratet.
Hovedårsaken er nedbygging av karbonrike arealer, men uttak av torv bidrar også i negativ retning. Torvuttak innebærer grøfting og drenering av myr, som fører til nedbryting av organisk materiale, og dermed også utslipp av klimagasser. I perioden 2016–2020 var det årlige utslippet i gjennomsnitt 65 000 tonn CO2-ekvivalenter.
– Det er viktig å redusere utslippene av klimagasser fra myr og andre arealer for å begrense temperaturøkningen og oppfylle våre internasjonale forpliktelser. Derfor bør vi hindre nye torvuttak, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Må også begrense import av torv
For å forhindre karbonlekkasje og at negative effekter på naturen flyttes til andre land ved nye virkemidler i Norge, bør det samtidig innføres tiltak for å begrense import av torv. Tilgang på erstatningsprodukter med tilstrekkelig kvalitet er også avgjørende for konsekvensene av et mulig forbud.
– Forbud vil ha størst positiv effekt for natur og klima, da det med stor sikkerhet vil hindre åpning av nye torvuttak. Da forutsetter vi at det ikke gis mulighet for dispensasjon fra forbudet, og at tilgjengelige erstatningsprodukter gir mindre negativ påvirkning på natur og klima enn torvprodukter, sier Ellen Hambro.
For torvnæringen vil et forbud være negativt, da det innebærer en gradvis avvikling eller omstilling av virksomheten. Dagens områder for torvuttak forventes å i gjennomsnitt kunne driftes i om lag 15 år til, slik at næringen har tid til å omstille seg.
Avgift et mer usikkert virkemiddel
En avgift med høy nok sats kan i praksis også føre til at ingen nye torvuttak åpnes. Men effekten på natur og klima er mer usikker fordi det er vanskelig å anslå hvor høy sats som er like treffsikker som forbud.
– I tillegg anser vi det som lite realistisk å utforme en avgift som kun treffer nye uttak. Dermed vil også pågående torvuttak rammes, og de negative konsekvensene for torvnæringa vil bli større, avslutter Miljødirektoratet.