Borettslag i Tromsø fikk Norges første grønne rehabiliteringslån

Borettslaget består av 149 enheter i fritt­stående bygg bestående av 2-roms og 4-roms leiligheter. I 2019 vedtok borettslaget et låneopptak med en ramme på 130 millioner.

Les også: «Ny» isolasjonsplate utløste Enova-millioner

Ny metodikk

Prosjektet har tatt for seg utskifting av alle vinduer, etterisolering, og har innført balansert ventilasjon. I tillegg er det bygget nye boder og inngangsparti, og 4-roms leilighetene har fått nye, store balkonger. Prosjektet har hatt stort fokus på miljø og energi, og har tidligere også oppnådd over 6 millioner i støtte fra Enova.

– Krokelva er det første prosjektet etter ny metodikk som vi har etablert for rehabilitering av boligselskaper. Den helhetlige tenkningen, og at man har et styre og beboere som er villige til å satse, er utrolig inspirerende! Prosessen med beboerne har også vært utrolig god. I tillegg har vi lært mye av prosessen, som vi har tatt med til neste prosjekt. Målet er hele tiden å forbedre metodikken, forteller prosjektleder Rune Wara fra Bonord.

Prosjektet har blant annet hatt fokus på at materialvalg. Det er gjennomgående brukt materialer som har lang levetid, og som i stor grad er vedlikeholdsfrie. Dette står også sentralt i totaløkonomien i prosjektet.

– Bærekraft og fokus på miljø står sentralt hos Bonord, og skal være et viktig bidrag fra oss til det grønne skiftet. Det betyr også at vi har måttet retenke hvordan vi gjør ting når vi gjør større rehabiliteringsprosjekter. Ombruk og fokus på energi er viktige stikkord i så henseende, sier Wara.

Viktig med rehabilitering

80 prosent av boligene som vil være bebodd i 2050 er allerede bygget i dag. Betydningen av dette er at rehabilitering av eksisterende boligmasse blir sentralt, da dette gir et vesentlig lavere miljøavtrykk enn det å bygge nytt. Ved å forlenge levetiden gjennom oppgradering og ombruk av bygningsmaterialer, vil den totale mengden av utslipp kunne gå vesentlig ned.

Boligbyggelagene i Norge, og i nord, har siden krigen bygget 23 prosent av alle boliger i Norge. Potensialet for betydelig positiv miljøpåvirkning, gjennom rehabilitering av en stor del av denne bygningsmassen, er svært stor. Prosjektleder Wara er ikke i tvil om at potensialet er der.

– Vi tror helt klart dette er riktig vei å gå, og vi ser allerede flere store boligselskaper som tenker i disse baner. For Bonord sin del handler det om at vi skal være der for våre kunder, og ha den nødvendige ­kompetansen for å lede dem gjennom et godt prosjekt. Av denne grunn har vi også sikret oss en rekke nye medarbeidere og spesiell kompetanse innen feltet.

Grønn finansiering

DNB er samarbeidspartner og långiver for en stor del av Bonords forvaltede bolig­selskaper. En viktig del av samarbeidet er å utarbeide gode finansielle løsninger, som er best mulig for det enkelte boligselskapet.

– DNB har vært en viktig medspiller og rådgiver for oss både i dette, og prosjekter i etterkant. En sentral del av metodikken for denne typen prosjekter er å skape forutsig­barhet for boligselskapet og beboerne gjennom nøye planlegging av ­prosjektets økonomi. Her har Bonord et unikt konkurransefortrinn gjennom bredden vi har med gode samarbeidspartnere, og ikke minst siviløkonomer og dyktige ingeniører internt, sier Wara.

– For oss i Krokelva har dette vært en svært god reise. Ikke minst knyttet til nettopp forutsigbarhet i det økonomiske, og nær oppfølging fra prosjektledelsen og entreprenør. Når vi nå i tillegg har kvalifisert til grønn finansiering, så er det en merkedag. Dette betyr en ytter­ligere forbedring av økonomien for våre beboere. Vi er stolte av det vi har fått til i Krokelva. Borettslaget vårt fremstår i dag som nytt, og har fått en helt annen levetid enn ­tidligere. Når jeg snakker med våre beboere, så tror jeg alle er fornøyde med ­beslutningen vi tok om å tenke helhetlig rehabilitering av boligselskapet, uttaler styreleder Bjørnar Høgtun.

Grønne bygg attraktive

Undersøkelser viser at grønne bygg gir lavere drifts- og oppgraderingskostnader og høyere betalingsvillighet hos de som bor der. Dette kan dermed gi høyere verdi enn tilsvarende bygg uten samme ­kvaliteter. Grønne bygg er i tillegg attraktivt å finansiere for bankene, og gir grunnlag for såkalte grønne lån.

– Grønne lån skal bidra til en bærekraftig utvikling, og kan gis til investeringer i bygg med spesifikke grønne kvaliteter som tilfredsstiller bankenes gjeldende kriterier. For rehabilitering er kravet minimum 30 prosent energiforbedring i eksisterende bygg, men også andre tiltak vurderes. Et grønt lån gir i tillegg bedre betingelser på pris samt mulighet for lengre løpetid enn et tilsvarende lån som ikke er grønt. Vår ambisjon i DNB er å bidra med totalt 130 milliarder norske kroner i finansiering til grønn eiendom frem mot 2025. Slik kan vi som bank støtte opp om den grønne omstillingen i byggebransjen, forteller Tone Soleng Wilsgaard som er leder for DNB i Troms og Finnmark.

Anita Engen er Bonords mangeårige kundeansvarlige hos DNB, og kjenner de forvaltede boligselskapene godt.

– Bonord og DNB har samarbeidet i mange år om finansiering av bolig­selskaper. Samarbeidet om prosjektene Krokelva og også Skattøra har vært ­spennende. Det har vært nytt for begge parter å ha fokus på at renoveringen også skulle oppnå en dokumenterbar energi­besparelse. Det har vært et nyttig og engasjerende samarbeid for oss. Ekstra moro synes vi det er at det første grønne rehabiliteringslånet vi gir, er i Tromsø!