Byggesaksforskriften trekker opp et klart grensesnittet mellom mester- og fagskoleutdanning. (Illustrasjonsfoto: Byggmesteren)

Likheter og forskjeller på mesterutdanning og teknisk fagskole

Mange tømrere tar videreutdanning etter å ha jobbet noen år i faget. En del av dem tar mesterutdanning, en del teknisk fagskole og noen begge deler. Men hva er egentlig forskjellen på de to utdanningene, og hva kvalifiserer de til?

For tømrere som vurderer videreutdanning og lurer på hva de skal velge, står ofte valget mellom mesterutdanning og teknisk fagskole.

Bakgrunn og forskjeller

Enkelt forklart kan man si at mesterutdanning er tilpasset håndverkere som skal starte egen bedrift, mens teknisk fagskole – linje for bygg, er tilpasset håndverkere med relevante svennebrev som skal bli mellomledere i privat eller offentlig sektor, ifølge hjemmesidene deres. Realiteten er imidlertid langt mer variert og kompleks.

I 2021 ble det utdannet 345 tømrermestre, hvorav 111 søkte om mesterbrev med bakgrunn fra teknisk fagskole, 145 fra Folkeuniversitetet, 45 fra Blimester.com, og de resterende fra realkompetansevurdering eller med fritak på grunnlag av annen utdanning.

Det er ikke laget statistikk over hvor mange mestere som starter egen bedrift etter fullført utdanning, men rundt halvparten av mesterstudentene skal overta en eksisterende. Et forsiktig anslag er at to tredjedeler driver egen bedrift en kortere eller lengre periode av arbeidskarrieren.

Det finnes heller ingen oversikt over hva slags jobber den resterende tredjedelen går til, men det er godt kjent at en del gjennomfører mesterutdanning i tømrerfaget med mål om en høyere stilling i bedriften de er ansatt i. En del ønsker nok også å bruke den til å styrke posisjonen sin i arbeidsmarkedet, uten å ha noen konkrete planer.

Mesterutdanningen er hjemlet i mesterbrevloven fra 1986 med tilhørende forskrifter, og er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Loven er i disse dager i en høringsprosess. Det er Mesterbrevnemnda som forvalter mesterkvalifikasjonen. Utdanningen gjennomføres vanligvis på halvannet til to år på deltid.

Teknisk fagskole fra 1960-tallet

Dagens tekniske fagskole har sin opprinnelse fra 1960-tallet da den tok over etter ettårig elementærteknisk utdanning. Den defineres gjennom fagskoleloven som en høyere yrkesfaglig utdanning.

Utdanningen er underlagt Kunnskapsdepartementet, mens ansvaret for tilbudet ligger hos fylkeskommunene. Mesterutdanningen kom først inn i fagskoleutdanningen rundt 2003, som et nytt nasjonalt valgfag og revidert læreplan, men uten lovendring.

Teknisk fagskole – linje for bygg, kan utføres på heltid i løpet av to år, eller fire år på deltid. Både mester- og fagskoleutdanningen har krav til fag-/svennebrev eller tilsvarende, men det er bare mesterutdanningen som har krav til praksis i tillegg til formell utdanning.

Verken praksistiden eller skoledelen av mesterutdanningen gir noen uttelling i form av studiepoeng. Den er heller ikke plassert inn i det norske kvalifikasjonsrammeverket – NKR.

Dette skiller seg mye fra fagskoleutdanningen som gir 120 studiepoeng, og er plassert på nivå 5.

Mesterbrevnemnda mener at den norske mesterkvalifikasjonen burde vært innplassert på nivå 6 i NKR-systemet, som tilsvarer bachelornivå, på lik linje med andre sammenlignbare europeiske mesterkvalifikasjoner. Dette vil jeg utdype nærmere i en senere artikkel.

(Illustrasjonsfoto: Byggmesteren)

Som studenter på teknisk fagskole, er det mange som lurer på hva slags jobber de kvalifiserer til. Erfaringsmessig er lista lang. Det kan være alt fra byggeplass- og prosjektledere hos byggmestere, entreprenører, nisjebedrifter, byggherrer og statlige foretak, til oppmåling, konstruksjon, taksering, saksbehandling, salg, service, rådgivning, opplæring, undervisning, bransjeansatt.

Det er heller ikke uvanlig at man finner erfarne tømrermestere i mange av de samme stillingene. For selv om utdanningene delvis har forskjellig innhold, intensjon og omfang, har de også mange likheter.

Mesteren leder selv

Av mesterne som har startet egen bedrift, ser vi at mange driver i henhold til mesterkvalifikasjonens intensjon. Altså at mesteren selv er leder og fagekspert, mens kompetansen som mangler i bedriften kan ansettes eller leies inn etter behov.

En del finner likevel ut at de gjerne skulle hatt høyere kompetanse selv, men at det er uaktuelt å ta mer videreutdanning grunnet forpliktelsene de har i egen bedrift. For disse kunne det vært en god løsning å gå teknisk fagskole med integrert mesterutdanning. Noe de kanskje hadde gjort, dersom de hadde mer kunnskap om videreutdanningenes innhold, kvalifikasjoner og status før de valgte.

I hver sin tiltaksklasse

I byggesaksforskriften (SAK10), kap. 11 Krav til utdanning og praksis, finner vi et lovkrav som trekker opp et klart grensesnittet mellom mester- og fagskoleutdanning. Der er de to utdanningene nemlig plassert i to forskjellige utdanningsklasser, og kvalifiserer dermed til ansvarsrett i forskjellige tiltaksklasser.

Eksempelvis kan en person med høyere fagskolegrad med 120 studiepoeng, eller tilsvarende, og 10 års relevant arbeidspraksis etter endt utdanning, få ansvarsrett som prosjekterende i tiltaksklasse 2. Til sammenligning kan mesteren kun få ansvarsrett som prosjekterende i tiltaksklasse 1, og da med 4 års relevant arbeidspraksis etter endt utdanning.

Øivind Ørnevik, fagsjef kompetanse i Byggmesterforbundet. (Foto: Byggmesteren)

Høyere yrkesfaglig kvalifikasjon

Mesterbrevloven med tilhørende forskrifter sier svært lite om hva mesterutdanningen er ment å være. Det gjør derimot Mesterbrevnemnda på sine hjemmesider. Der beskrives utdanningen som en formell, høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon for håndverkere som ønsker å videreutvikle seg i eget fag, med mål om å starte egen bedrift.

Videre at mesteren som fagekspert forventes å inneha kompetanse som sikrer faglig kvalitet i utførelsen etter gjeldende lover, standarder, normer og god håndverksskikk. I tillegg at mesteren kan ha ansvar for faglig utvikling og opplæring av lærlinger og svenner.

Som leder forventes det at mesteren har kompetanse til å etablere og drive små og mellomstore håndverksbedrifter basert på lønnsomhet og fornuftig bruk av ressurser, og at mesterkvalifikasjonen dermed er sentral når det gjelder å sikre et seriøst arbeidsliv.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskoleutdanningen på sin side beskrives i fagskoleloven som en høyere yrkesfaglig utdanning, som ligger på nivå over videregående opplæring. Videre at den skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.

Den skal også være praksisnær og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet. I tillegg skal den bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og være i samsvar med relevante pedagogiske, etiske og vitenskapelige prinsipper.

For å komme helt til bunns i forskjellene på de to utdanningene, må man sammenligne studieplanene. Oppsummert kan vi slå fast at mesterutdanningen danner grunnlaget for å starte egen bedrift. Videre at fagskoleutdanningen danner grunnlaget for å prosjektere i en høyere tiltaksklasse. Noe som også krever en del realfaglig undervisning for å kunne beregne laster og dimensjonere konstruksjoner i tre, stål og betong. Den favner i så måte mer tverrfaglig enn mesterutdanningen.

Mesterutdanningen har kortere utdanningstid, men krav til relevant praksis etter fag-/svennebrev i motsetning til fagskoleutdanningen. Der stopper også de fleste forskjellene.

Men studieplanene for de to utdanningene viser at likhetene er langt større enn forskjellene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *