Som ledd i arbeidet med blant annet å forhindre økonomisk kriminalitet, har Skatteetaten lagt frem forslag om «Opplysningsplikt om salgs- og kjøpstransaksjoner».
Stor endring for små bedrifter
Omfanget av opplysningsplikten er foreslått å omfatte hver enkelt salgs- og kjøpstransaksjon, med informasjon om fakturadato, fakturanummer, identifikasjon av partene med navn og registreringsnummer (Ikke identifikasjon av privatpersoner), beløp og merverdiavgift. Det vil ikke være krav om å rapportere informasjon om formålet med transaksjonen. Salgs og kjøpsmeldingen skal omfatte alle salg og kjøp på transaksjonsnivå terminvis for avgiftspliktige og offentlig virksomhet, eller årlig for andre bokføringspliktige.
Det forventes at meldingen vil være obligatorisk for alle bokføringspliktige og offentlige virksomheter i Norge. For å redusere etterlevelsesbyrden for små bedrifter foreslås to alternative terskler for driftsinntekter på enten kr 200 000 eller kr 500 000.
Informasjonen skal rapporteres elektronisk i et format bestemt av Skattedirektoratet og forventes å gjenbruke relevante deler av SAF-T-strukturen som ble introdusert i 2020 for utveksling av elektronisk bokførte opplysninger i en kontrollsituasjon.
– Unødvendig byrde
– Regnskap Norge stiller seg generelt bak tiltak som bidrar til å forebygge økonomisk kriminalitet. Samtidig er vi opptatt av et forutsigbart, trygt og brukervennlig rammeverk, som ikke pålegger næringslivet unødvendige byrder. Forslaget som nå foreligger er dårlig begrunnet, svakt utredet og vil kunne påføre næringslivet rundt 900 millioner kroner i nye administrative kostnader, hvert år. Dette står i kontrast til regjeringens målsetting om å redusere næringslivets administrative byrder med 11 milliarder kroner i løpet av stortingsperioden, sier direktør Rune Aale-Hansen:
– Etter vår vurdering har Skatteetaten allerede en rekke muligheter til å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser med de opplysningene som er tilgjengelige i dag. Det er svært mye informasjon som blant annet kan utledes fra mva-meldinger, næringsoppgaver, skattemeldinger, bransjekoder og kunngjøringer i Foretaksregisteret. Dette bør utredes nærmere før man innfører nye administrative byrder, oppfordrer Aale-Hansen.
Peker på konkret elektronisk løsning: EHF-faktura (elektronisk handelsformat)
– Vår vurdering er at det bør gjennomføres en revisjon av dagens kontrollmetoder, hvor blant annet bruk av bokettersyn i større grad benyttes i stedet for avgrensede kontroller, sier Regnskap Norge-direktøren:
– Videre mener vi tiden er moden for å vurdere pliktig bruk av såkalt EHF-faktura. I høringsnotatet foreslår Skatteetaten at forslaget om salgs- og kjøpsmelding bare omfatter virksomheter med driftsinntekt over 200 000 / 500 000 kroner. Av disse er det i dag 38 % / 21,5 % som ikke bruker EHF. I takt med digitaliseringen for øvrig mener vi det er en mindre byrde å innføre pliktig bruk av EHF, som vil være en engangstilpasning for disse virksomhetene, fremfor at 100 % av alle virksomhetene skal få nye omfattende administrative byrder. Uavhengig av dette tiltaket bør man fortsatt se på synergier ved å hente allerede innsamlede opplysninger fra andre registre.
Slik øker næringslivets kostnader ved dette tiltaket
– Skatteetaten opplyser at det vil ta fem minutter å sende inn salgs- og kjøpsmeldingen, dersom dette gjøres fra et regnskapssystem. Da har imidlertid Skatteetaten sett bort fra at de fleste ønsker å kontrollere salgs- og kjøpsmeldingen før den sendes, og kostnadene forbundet med dette. Legger vi til grunn en gjennomsnittlig timepris på 770 kroner eks. mva. og at det tar 0,5 timer å kontrollere meldingen, får vi en kostnad på ca. 780 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til de anslåtte 124 millionene som er beregnet som årlig kostnad til registrering, bokføring og rapportering, samt engangskostnaden på 550 millioner kroner for å etablere ordningen Vi snakker altså om å innføre et tiltak som årlig påfører næringslivet rundt 900 millioner kroner i økte administrative kostnader. Det er ikke greit, sier Aale-Hansen og avslutter: –
Vårt råd er at Skatteetaten ser på forslaget sitt på nytt og alternativt ser på utnyttelse av eksisterende systemer, samt pliktig bruk av EHF.