Turistforeningshyttene ved Ryvarden fyr sto ferdige i september 2019 etter en byggeperiode som stadig ble utfordret av vind og vær. Mye vind og høye bølger kan medføre stor risiko.
Les også: Flokehyttene i Sveio
– VI har stått her ute i all slags vær, også orkan, forteller daglig leder Svein Helge Vestre.
– Vi måtte selvsagt være ekstra obs så ikke søppel, plastikk og presenninger kom på sjøen. Og vi klarte det. Dette er også et populært turområde, så vi måtte avgrense for publikum som ofte ville komme nært å se, sier Vestre.
Grundige forberedelser
På det meste var de 11 personer som jobbet med de fem Flokehyttene. De startet sent i mars 2019 og var ferdig i september. Det var en stor prosess i forkant på grunn av beliggenhet og arkitektur. Med på laget var derfor også byggingeniører og andre med kompetanse på å prosjektere og planlegge. For hyttene skulle ikke sette varige spor i landskapet. Det skulle verken sprenges, fylles, grøftes eller planeres.
Fikk bølge i ryggen
Lærling Jonas Ræstad fikk også smake på naturkreftene, som naturlig nok regjerer på et sted som har et nedlagt fyr.
– I den første uka var vi begynt på bjelkelaget. Da sto jeg helt nederst ved ei av hyttene, og så at det kom en front mot meg. Jeg rakk å snu ryggen til og fikk en kraftig bølge som slo skikkelig i ryggen. «Dette skal bli gøy», tenkte jeg. For her ute er det enten skikkelig dårlig vær eller veldig fint. Det er fascinerende, og kjekkere enn å jobbe på et vanlig hus og kle seg i regntøy. Her er det bare varmedresser som gjelder til langt ut i juni, og du blir våt uansett! forteller Ræstad.
Levering og plassering av materialer krever sitt på en sånn byggeplass.
– Først måtte vi finne en plass å legge alle materialene. Det kom sju pakker med kledning, vi måtte så regne ut hvor mye hver hytte skulle ha og plassere det etter hvor de skulle bygges. Og her er det ingen flate områder å legge dem på, sier han.
Helikopterløft av vinduer
Den første uka la de ut paller og strø til helikoptret. For de store vinduene måtte heises på plass. I løpet av 50 minutter skulle alle på plass.
– Det var nervepirrende, men alt klaffet! Det er egentlig ganske utrolig at vinduene på 900 kilo ligger utover og så holder det. Alt holder, faktisk. Selv i stormene som har vært her etterpå, sier Ræstad.
Strengere krav til lærlingen
– Hvordan var det å jobbe for et firma som har et slikt motto, blir en nervøs, eller er det mer yes!
– Det er helt klart yes, for jeg synes det er gørrkjedelig å bli fortalt hva jeg skal gjøre og gjøre det samme hele tida. Veldig fint å ha noe å strekke seg etter, mener Jonas Ræstad.
– Duco har strengere krav. På skolen fikk vi høre at de krever mye av lærlingene, og at de alltid pusher dem.
Vestre er ikke overrasket: – Jeg tror nok mange tenker «våger vi å jobbe der?». Så jeg lokker ingen til oss. Den som må overtales, er ikke den rette for oss. Her skal du strekke deg og gjøre ditt ytterste, og det må være mer enn godt nok det du leverer, understreker han.
Ikke noe er standard her
På skolen lærte han standardmåten å gjøre ting på. Ingenting på Flokehyttene var standard.
– Fronten heller 10 grader ut, bakveggene er 25 og ned til taket er det 90 grader. Det er det eneste som er 90 grader. Inni er det 15 grader på taket. Så når du er i gang med veggene på innsida, må du tenke godt over hva du skal starte med og ha som utgangspunkt. For du kan ikke bruke vater på alle vegger, de skal være skeive, sier Jonas Ræstad.
– Det er tidkrevende med mye skråskjæringer. Fasingen og vinklene gjør det byggteknisk krevende, legger sjefen til.
Mye tid på fasaden
Flokehyttene er laget så vedlikeholdet blir begrenset. Innenfra er de bygd med bjørkefinerplater, dampdempende duk, bindingsverk, isolasjon, vindsperre, lekter og kledning som er ubehandlet 23 mm Malm 100 fra Moelven. Den ble spesialskåret slik at vinkel på undersida av vestlandspanelet er lik selv om veggvinkelen varierer. Det er godt satt på plass.
Fire massive stålsøyler er satt tre meter ned i fast fjell med braketter boltet fast i limtrebjelker. Jonas Ræstad lærte mye på det halve året på Flokehyttene.
– Jeg lærte faktisk mer de første ukene enn jeg gjorde siste halvår på skolen. Alt vi gjorde, var på en ny måte. Vanlige folk skjønner ikke hvor mye tid som ligger bak fasaden. Ingen av bordene har lik størrelse, alt skal skjæres til og ha sin egen vinkel. Det er mer enn 45 grader på hvert bord og det får du ikke på sager, så vi måtte tilpasse sagene. Den første veggen brukte to-tre mann ei uke på, deretter klarte vi én vegg på to-tre dager.
Et navn som huskes
Etter å ha gått gradene som lærling, ansatt, tatt mesterbrevet og til slutt blitt selvstendig – bestemte Svein Helge Vestre og to kolleger seg for å starte et eget firma i 2014. Det ble en prosess der ingenting var tilfeldig.
– Firmanavnet Duco er latin for å bygge, tenke, lede og tenke. Mange sier: «Kunne du ikke kalt firmaet for Byggmester Vestre». Nei, svarer jeg, da hadde du nok ikke husket navnet like godt.
Forpliktende motto
Sammen med markedsføringskonsulenter kom grunnleggerne fram til det forpliktende slagordet «Håndverk som imponerer».
– Det er ikke noe problem å leve opp til det, forsikrer Vestre. – Det er bare å tilstrebe å bli bedre hele tiden, imponere litt mer.
– Hva med janteloven?
– Jo da, det er jo ukjente som kommer bort til meg på butikken og sier litt sånn leende: «Det er du som lager håndverk som imponerer?». Men det handler om oppmerksomhet! Vi sikter høyt og står for det.
Etter at Flokehyttene kom opp, og der alle døgn i 2021 ble utsolgt med en gang, er det nok ikke mange som kommer trekkende med den setningen mer. For der fikk Duco virkelig vist hva de kan.
Fakta: DUCO AS, Avaldsnes
Etablert i 2014 med Svein Helge Vestre som daglig leder og en av tre eiere.13 ansatte. Tre av dem er mestere, fire andre er under mesterutdanning. Utfører byggeoppdrag innen nybygg, påbygg og rehabilitering. Driftsinntekter i 2019: 14,2 millioner kroner. (proff.no)
Fakta: FLOKEHYTTENE
Eies av Haugesund Turistforening. Ligger ved Ryvarden kulturfyr med galleri, kafé, et kunstatelier, Flókemuseet og en representasjonsbolig. Fyret eies av Sveio kommune. Alle hyttene er fullbooket i år.
Flokenavnet stammer fra Floke Vilgerdsson som i år 868 seilte herfra som førstemann for å bosette seg på en navnløs øy, som han ga navnet Island. En kjent historie på Island, mer ukjent i Norge. Nå har hyttene fått navnene «Horda-Kåre», «Geirhild», «Tjodgerd», «Faxe» og «Vilgerd».