Fra 2001 til 2020 har det vært flere som har flyttet ut av kommunen enn som har flyttet inn. I 2001 bodde det 4 736 personer i kommunen. Siden var trenden sakte nedadgående helt til 2020 da nedgangen stoppet på 4 393 innbyggere. I første kvartal i år er det for første gang en økning til 4 408.
– Nå ser vi at vi lykkes med tiltakene vi har satt i verk. Det handler om tre omganger med bolysttiltak for å øke tilflyttingen til kommunen, konstaterer teknisk sjef Jostein Gårderløkken.
Tilskudd og tomterabatt
Tiltakene han sikter til, ble vedtatt for ti år siden og dreier seg om rimelige eneboligtomter nær sentrum og tilskudd på 75 000 kroner ved ferdigstillelse. Kommunen har også 15 millioner kroner til rådighet i året til kjøp av et visst antall av leiligheter i leilighetsprosjekter.
– Ved å kjøpe en del leiligheter, garanterer vi for prosjektene og gjør det lettere for utbyggere å sette dem i gang, forklarer Gårderløkken.
Inviterer til å bygge spredt
På nettsidene gjøres det klart at Ringebu har en positiv holdning til spredt boligbygging innenfor noen nærmere angitte områder. Det forutsettes at det ikke bygges på dyrka mark. Så sant grunneier er villig til å fradele boligtomter innenfor disse områdene og det praktiske med vei, vann og kloakk lar seg løse, vil administrasjonen se positivt på søknader, framgår det.
– Vi prøver å samle boligbyggingen for å legge til rette for å opparbeide nødvendig infrastruktur, poengterer Gårderløkken.
Fra bolyst til landsbyutvikling
– Hvordan passer kommunens åpning for spredt boligbygging med nasjonale retningslinjer om å bygge tett ved knutepunkter?
– Det er ikke så mange boliger som får tillatelse hvert år, og vi legger opp til boligbygging i sentrum også. Vi jobber mer i retning av landsbyutvikling, det vil si ulike tiltak og virkemidler for å gjøre det attraktivt å bo og drive virksomhet i sentrum, forteller han.
Landsbyutviklingen kommer sterkt inn i arbeidet med ny reguleringsplan som skal startes opp med det første.
Oppfordrer til helårs hyttebruk
Ringebu er en av kommunene med størst hyttebygging her i landet. Årlig blir det bygd 150 nye fritidsboliger. Kommunen oppfordrer til mer enn fritidsbruk av hyttene. På visse vilkår åpnes det også for omdisponering til fast bopel.
– Vi ser positivt på at folk bruker hyttene mer. Det er med på å skape liv i bygda med handel og bruk av tjenestetilbudet vårt, sier den tekniske sjefen.
– Har hytteområdene ledningsnett til flere ladepunkter?
– Nei, det har ikke vært tema så langt. Vi vil jo også foretrekke at lading foregår på ladestasjoner i landsbyen slik at også det bidrar til mer liv i gatene. Vi bygger derfor ut ladestasjoner i Ringebu og tettstedet Fåvang, forklarer Gårderløkken.