Terrassen har vært en av de praktiske oppgavene de løser i Arbeidslivsfag på ungdomsskolen. Tidligere har de vært med på å innrede verkstedet som arbeidslivstimene foregår i. Andre elever bygger hundehus og noen lager turkopp.
På Tæruddalen skole i Lillestrøm kommune er det 470 elever og interessen for arbeidslivsfag har vokst kraftig siden det første gang ble etablert i 2015. Nå er det over 60 elever, omkring 20 fra hvert av de tre trinnene, som alle har noen timer i uka med dette faget.
I gang på yrkesfag allerede
Birger Aaserud er faglæreren til Thomas Vastiampillai og Jacob Rekdal, og en avgjørende kraft for at faget ble etablert som tilbud på skolen.
Han berømmer dem for å være to av de beste elevene i dette faget på tiende trinn. – Siden dere har bygd denne terrassen, har dere kommet langt med det som er vanlig å gjøre i første år på videregående, sier han.
De to elevene er glade for at de valgte faget som de har hatt i alle tre åra på ungdomsskolen.
– Det er fint å holde på med noe praktisk i stedet for å sitte stille og lese språk, mener de.
Til høsten håper Thomas å få plass på elektro og Jacob på bilfag.
– En mulighet for alle
– Alle skoler kan tilby arbeidslivsfag, men det er nok ikke så mange som gjør det, forteller Aaserud. Han er tømrer og faglærer i Kunst og håndverk, arbeidslivs- og håndverksfag ved skolen.
Verkstedet som er innredet på skolen, har fått navnet «Yrkesarena». Faglæreren forklarer hvorfor: – Dette skal være en arena der elevene får praktisk erfaring med ulike yrker. Elever som sliter teoretisk, får en mulighet til å vise om de har praktiske evner. Mange elever blomstrer virkelig opp og vil gjerne være mer i verkstedet enn timeplanen legger opp til, forteller Aaserud.
Han ser at elever utvikler ferdigheter som gir dem et løft fordi de endelig kan vise at de mestrer noe. Det kan være forebyggende for mange, mener han.
Praktisk byggeregning
– Her lærer de regning i praksis fordi de trenger det når de skal bygge noe, som hundehus eller ola-kjerre som de gjerne gjør på niende trinn. Så får de lettere med seg teorien når de kommer i mattetimen.
– Stenger elevene døra for studiespesialiserende på videregående om de velger arbeidslivsfag?
– Nei, elevene har fortsatt mange valgmuligheter i livet om de får et svennebrev i bånn. Selv er jeg tømrersvenn og i gang med en mastergrad i kunst og design!
Aaserud har utviklet ei arbeidsbok til hjelp i faget for elevene. Her er det sjekklister og forskjellige rubrikker de skal fylle med tekst og regning underveis. De må beskrive prosjekter de skal i gang med, enten det er et produkt de skal lage eller en tjeneste de skal tilby, og de må skrive om hva de har oppnådd.
Rektor Kristine Gilleberg gir Aaserud mye av æren for at faget er kommet på timeplanen.
– Erfaringene han har med seg fra videregående skole, er avgjørende for hvordan han jobber med arbeidslivsfaget og utvikler det videre, sier hun til tidsskriftet Formbanken.
Aaserud legger selv vekt på et godt nettverk i ulike fagmiljøer. Yrkesarenaen samarbeider tett med videregående skoler, med flere opplæringskontorer og med nettstedet Stolt håndverker.
Arbeidslivsfaget er en gavepakke til skolen
Arbeidslivsfaget er ikke gammelt og ikke så utbredt, men det har sine forkjempere. – Dette faget er en «gavepakke til skolen», skriver Per Gunnar Hamnøy, rådgiver og mangeårig lærer ved Møre Ungdomsskule Ålesund, i et leserinnlegg i Utdanningsnytt i 2017.
– Mange praktiske ressurselever sitter i dag fast i en teorigjørme som Arbeidslivsfaget kan redde dem fra. Mulighetene ligger der i dag. Dersom rammen for å jobbe mer enn de timeplanlagte timene blir utvidet, og disse elevene får et fortrinn når de søker yrkesfaglig Vgs, så har skoleverket kommet langt i møte med å lage en skole som inkluderer ALLE. Både teoretisk og praktisk ressurssterke elever! skriver Hamnøy.