Klimaplanen for 2021 til 2030 som ble lagt fram tidlig i januar, slår fast at rehabilitering og oppgradering av eksisterende bygningsmasse vil være et viktig bidrag til reduserte utslipp fra byggenæringen.
Byggmesterforbundet mener imidlertid at klimaplanen ikke kommer med noen løsninger. Det foreslår derfor i et notat til Stortingets energi- og miljøkomité at det innføres tekniske forskrifter for arbeider på eksisterende bygninger, en rehab-tek, som ett av flere tiltak for å fremme energioppgradering av eksisterende bygningsmasse.
Stortingskomiteen arrangerer høring om klimaplanen tidlig i februar.
Samme krav som til nybygg
– Klimaplanen er for defensiv når den ikke foreslår krav om at rehabilitering og ombygging må resultere i lavere utslipp og mindre energibruk. Derfor bør det innføres en egen forskrift om arbeid på eksisterende bygg som kan stille krav om energioppgradering ved rehabilitering, argumenterer Byggmesterforbundet i notatet til energi- og miljøkomiteen.
Videre må det innføres en registreringsplikt for de ombyggings- og utbedringsarbeider som i dag ikke er søknadspliktige. Her må det komme fram at det er ansvarlige foretak med nødvendige kvalifikasjoner som skal utføre arbeidene. Kvalifikasjonskravene til arbeider på eksisterende bygg må korrespondere med kravene som gjelder for nybygg.
Mer effektiv enn Enova
Det er også behov for mer effektive stimuleringstiltak som kan oppmuntre boligeiere til å energioppgradere eksisterende boliger, mener Byggmesterforbundet.
Dagens tilskuddsordninger gjennom Enova treffer ikke behovet og det som er realistisk for boligeiere.
Persontransport i klimaregnskapet
– Vi støtter at det lages en handlingsplan for fossilfrie byggeplasser, men mener det er flere problemstillinger som må løses sammen med næringslivet, heter det i notatet som nevner spesielt nødvendig infrastruktur, lange avstander og kaldt klima.
– Det er et skritt i riktig retning å se på materialer og transport av disse som en del av klimaregnskap for de enkelte prosjektene. Men også den betydelige transporten som følger med arbeidstakeres langpendling innenfor og over landegrensene, må regnes med, påpeker Byggmesterforbundet.
5 kommentarer til “Rehab-tek må inn i klimaplanen”
Hei, tanken bak dette initiativet er sikkert god. Men det vil høyst sannsynlig føre til en massiv sanering og ødeleggelse av kulturminner.
Min erfaring fra mange års virksomhet i byggebransjen har avdekket at mange av dagens bygningsarbeidere mangler nødvendig kunnskap om tradisjonelt håndtverk og kulturminner til å kunne utføre denne type TEK-rehabilitering.
Nyere forskning viser dessuten at sanering og ombygging av eksisterende eldre bygninger ofte fører til økte klimagass-utslipp og høyere energiforbruk. Å sanere og kaste eldre, brukbare bygningsdeler og erstatte dem med nye masseprduserte materialer er ingen klimavinner.
Jeg oppfordrer dere til å tenke nøye gjennom konsekvensene av et slikt forslag før dere går til politikerne med det. Det handler om mer enn sysselsetting av byggebransjen!
Daglig leder Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet har følgende til svar:
Den situasjonen som beskrives, er nettopp forårsaket av et det ikke er regelverk som regulerer dette i dag. Etablering av en rehab-tek, koblet med kvalifikasjonskrav slik Byggmesterforbundet foreslår, vil bidra til å hindre det som kommentaren er redd for. En Rehab-tek må innrettes for å hindre unødvendig riving og sikre et realistisk energieffektiviseringskrav og andre forhold i det enkelte prosjekt.
Kommentar til svaret:
Jeg lurer på hvilke konkrete kvalifikasjonskrav Byggmesterforbundet har i tankene og hvem som skal forestå en nødvendig og god opplæring for praktisering av en slik forskrift? Byggmester-foretakene selv eller eksterne..?
Dere ønsker altså en lovfestet ordning for rehabilitering med fokus på energikrav og reduserte klimagassutslipp ved å innføre en ny teknisk forskrift som er like streng som for nybygg. Dette er isolert sett en god intensjon, men…
Jeg har praktisert som arkitekt i snart 40 år, hvorav 5 år i Kulturminneforvaltningen i VTFK som rådgiver og har en god del kunnskap om antikvariske prinsipper for rehablitering og restaurering.
Gjennom arbeidet har jeg hatt ansvar for en rekke rehab.- og restaurerings-prosjekter i både planleggings- og byggefasen. Som planlegger og utførende etterstreber man som regel alltid å forbedre den tekniske standarden på den aktuelle bygningen i hht. bærekraftige prinsipper. Erfaringer viser imidlertid at det i de fleste tilfeller er nødvendig å søke fravik fra TEK for ikke å skade eller ødelegge antikvariske bygningsdeler og kvaliteter ved å skifte dem ut for å oppnå bl.a. energi-kravene. Kravene i TEK medfører ofte også uforholdsmessig høye kostnader som gjør at hus-/gårdeiere velger å rive bygningen fremfor å rehabilitere den. Dette kommer garantert til å bli et større problem ved innføring av en rehab-tek.
En annen sak er at en slik ordning også vil gi oss enda flere godkjenningsområder og mer byråkrati.
Jeg mener derfor at Byggmester forbundet er på villspor med dette forslaget.
Frank Ivar Andersen svarer:
Det er vanskelig å forstå at en regulering av tiltak på arbeider som i dag er uregulert, vil bidra til «massiv sanering av kulturminner». Viser til at saken Byggmesterforbundet har gitt innspill til, gjelder regjeringens forslag til Klimaplan. Vårt forslag til etablering av Rehab-TEK er knyttet til at arbeider på eksisterende bygg, nettopp er til for at man skal ha inn fagkompetanse for å sikre balanse mellom graden av tiltak, energieffektivisering og materialbruk på eksisterende bygg generelt. Vi mener, altså som deg, at vurdering av materialbruk må være en del av Rehab-TEK og dette ivaretas ikke i dag. Byggmesterforbundet er kjent med tradisjonshåndverk og kulturminner og det må være en fordel at deler av dette også reguleres i en Rehab-TEK kombinert med særskilte kvalifikasjonskrav.
Vel-vel, jeg forstår at det ikke er mulig å få noen forståelse eller gjennomslag for mine synspunkter hos Byggmesterforbundet. Dere vet tydeligvis best. Men jeg tror faktisk at dere ikke ser alle konsekvensene av en slik ordning. Det viser seg dessverre ofte at innføringer av denne type overambisøse og forenklende bestemmelser at «veien mot fortapelsen var brolagt med gode forsetter».
Så jeg er rimelig sikker på at en slik rehab-TEK vil bli mer til skade enn til gavn for gamle hus og kulturminner. Og at den vil skape mer offentlig og privat byråkrati, det kan jeg nesten garantere. Ta gjerne en prat med Riksantikvaren og noen regionale kulturmyndigheter og få deres synspunkter også før dere kjører løpet deres! Jeg avslutter diskusjonen fra min side med dette.