– Nei, det er ikke mulig, mener tømrermester Ole Thorstensen, arkitekt Hans-Kristian Hagen og ingeniør Oddbjørn Sandstrand-Dahlstrøm. De har gjennomgått seks prosjekter i en arkitektkonkurranse som er en del av forskningsprosjektet Opptre i Sintef. Konkurransen hadde som mål å energioppgradere småhus til nesten nullenergi. Kostnadseffektivitet, høy arkitektonisk kvalitet og lavt klimafotavtrykk, var viktige deler av konkurransegrunnlaget.
De tre deltok med ett av prosjektene som ikke vant.
Samme utslipp etter 20 år
Beregningene de har gjort, viser at alle de seks prosjektene får vesentlig høyere klimagassutslipp som følge av oppgraderingene, og at det vil ta svært lang tid før de oppgraderte husene har utslipp på nivå med det de hadde før oppgraderingen. I beste fall tar det 20 år, som for eksempel for det ene av to vinnerprosjekter. For den andre vinneren vil det ta 63 år, ifølge beregningene.
Les mer om arkitektkonkurransen Opptre
Norsk eller europeisk energi
I klimaregnskap er det forskjell på rein norsk energi og europeisk energi. Ifølge Thorstensen, Hagen og Dahlstrøm, har en europeisk energimiks fem ganger så høye klimautslipp som den norske. Men det er norsk energi som er brukt i beregningene av klimagassutslipp i konkurransen og som også de tre har benyttet i sine beregninger.
Leder for forskningsprosjektet Opptre, Anne Gunnarshaug Lien, legger vekt på det poenget:
– Om vi hadde benyttet europeisk energi i beregningene, ville nok resultatene sett annerledes ut. Da hadde det blitt lagt mindre vekt på å redusere utslipp fra materialer og mer vekt på å redusere energibruk. Konkurransens mål var å oppgradere husene og oppnå minst mulig klimagassutslipp, ikke at det skal være mindre enn i dag.
Hun legger til at klimaregnskap for de foreslåtte løsningene, er en del av forskningen som skal gjøres før prosjektet avsluttes om ett års tid.
– Det vi allerede ser, er at selv med norsk energimiks, fører oppgradering stort sett alltid til reduserte utslipp – men noen typer oppgradering har lang tilbakebetalingstid, sier hun.
Hvor lenge står et hus
I konkurransen er kostnadene og energisparingen sammenlignet med å bygge tilsvarende nytt. De seks utkastene har en gjennomsnittlig kostnadsramme på 3,3 millioner kroner.
Thorstensen, Hagen og Dahlstrøm mener verken rivealternativet eller de høye kostnadene for de foreslåtte tiltakene, gir mening i dag:
– De fleste norske hus er i bedre forfatning enn at det er aktuelt å rive og bygge nytt. Mange steder i landet vil dessuten en oppgradering til 3,3 millioner kroner være mer enn det vanlige boliger koster.
De går også ut mot konkurransens lange perspektiv, en syklus på 60 år. – Det er ikke motiverende for å gjøre klimatiltak når resultatet først kommer etter så lang tid. Dessuten vil vel hus være modne for en ny runde oppgradering, og dermed nye klimagassutslipp, før 60 år er gått, poengterer de.
Riving er et alternativ
Prosjektleder Anne Gunnarshaug Lien er ikke enig med dem.
– Innlandet fylke ble med som en av partnerne i forskningsprosjektet for å få undersøkt akkurat dette. De erfarer at mange hus rives for å bygge helt nytt og fylket ønsker å bevare mer. Boligeiere spør også om dette, og boligkjøpere som vil gjøre miljøvennlige valg, vil ha svar på om de må kjøpe nytt hus for å få et godt og varmt hus med god ventilasjon eller om de kan kjøpe et gammelt og oppgradere det.
– Det lange perspektivet på 60 år er standardisert og ikke spesielt for denne konkurransen, understreker Gunnarshaug Lien.
Flere valgmuligheter
– Hvordan reagerer huseierne på forslag om oppgraderinger som i gjennomsnitt koster 3,3 millioner kroner?
– Gjennomsnittlige kostnader for selve energioppgraderingen var omtrent en million kroner, Totalkostnaden var boligeiernes budsjett. De fikk presentert gjennomførbare tiltak som svar på de ønskene de selv har presentert for arkitektene og byggmesterne som utarbeidet forslagene. Hva eierne velger å gjøre, alt eller bare deler av det som foreslås, er opp til dem, sier Gunnarshaug Lien.
– Jeg håper vi med denne konkurransen viser hva som skal til for å oppnå like lavt energiforbruk som for nye hus, hva det kan komme til å koste og hva klimagassutslippet blir. For forskningsprosjektet er konkurransebidragene grunnlag for videre forskning. De kritiske refleksjonene rundt utslipp, er absolutt relevante og kan bli en del av konklusjonen. Ifølge EU-direktivet om renovering til nesten nullutslippsnivå, skal de nasjonale nivåene være kostnadseffektive. Konklusjonene kan bli noe helt annet for renovering enn for nye bygg, men det er for tidlig å si. Vi må jobbe oss systematisk gjennom det grunnlaget vi nå har fått.
La huset være
– Konkurransen viser at det er få rene oppgraderingstiltak av eneboliger som både vil gi reduserte klimagassutslipp og reduserte energiutgifter og som derfor vil lønne seg for huseierne, skriver Thorstensen, Hagen og Dahlstrøm i kritikken av konkurransen.
Det som etter deres mening kan være gode tiltak, er å etterisolere taket, installere varmepumpe og legge på tettelister i vinduer og dører. De mener det er riktig å gjøre tiltak når bygningsdeler er slitt og skal skiftes. For eksempel bør det etterisoleres i veggene når kledningen likevel skal skiftes, mens det kan være feil å bytte kledningen dersom den er i god stand, bare for å etterisolere.
Bo på mindre plass
De beste tiltakene for å redusere klimagassutslipp fra eneboliger, vil være å bo litt trangere, eller i det minste å stoppe utviklingen med stadig mer plass per person, skriver de og viser til at hver person i gjennomsnitt har mer enn dobbelt så stort boareal nå som i 1970. I tillegg kommer boarealet i de mange hyttene og fritidsboligene.
Utslipp og kostnader i sammenheng
– Vår vinkling er en tæring etter nærings-tenkning, der klimagassutslippene, energibesparelsen og kostnadene konsekvent ses i en sammenheng. I og med at konklusjonen vår er at det ofte er enkle tiltak som er best, og at for store og omfattende tiltak sjelden vil være bra, så vil tiltakene vi mener er best, også som regel være økonomisk rimeligere.
Fakta: Forskningsprosjektet Opptre
Forskningsprosjektet Opptre handler om energioppgradering av småhus i tre til nesten nullenerginivå. Prosjektet startet i 2018 og går ut neste år.
Målet er å foreslå et nivå for renovering av boliger til nesten nullenergibygg (nZEB). Det skal utvikles kostnadseffektive konsepter og løsninger med høy arkitektonisk kvalitet og godt inneklima, som også har et lavt klimafotavtrykk.
To vinnere i arkitektkonkurransen
Det ble i våres gjennomført en arkitektkonkurranse som er sentral i arbeidet. Seks potensielle oppgraderingsprosjekter deltok i konkurransen og to ble kåret til vinnere:
«Historien min» er enebolig fra 1962 på Nesodden i Viken og «En pluss en er tre …» er en enebolig fra 1972 i Kristiansand i Agder.
Et energisluk
Eneboligen fra 1962 på Nesodden omtales som et energisluk som har et akutt behov for vedlikehold. Prosjektet er utarbeidet av Moseng Poulsen arkitektur, Tømrermester Torstein Newth og Bollinger + Grohman. Her foreslås det etterisolering av tak og vegger, ny kledning og et tilbygg. Total kostnad er beregnet til snaut tre millioner kroner (eks mva). Energiforbruket vil etter rehabilitering gå ned fra snaut 30 000 til 3 635 kWh i året.
Dårlig forfatning
Eneboligen fra 1972 i Kristiansand sies å ha et stort behov for rehabilitering i både eksteriør og interiør. Det meste er i original stand, men i dårlig forfatning. Det foreslås tilleggsisolering av loft og kjeller, etterisolering av vegger og nye trelags vinduer. Total kostnad er beregnet til ca. 2,5 millioner kroner (eks mva). Energiforbruket vil med foreslåtte tiltak gå ned fra 245 til 77 kWh/m².
Prosjektet er utarbeidet av Askim/Lantto arkitekter og Tor Arvid Vik, OsloMet.
Se alle svarene i konkurransen: https://opptre.no/arkitektkonkurranse/