– Økt oppmerksomhet om avfallsreduksjon, har foreløpig ikke medført reduksjon i avfallsmengdene, snarere gikk antall kilo per m² opp etter at vi begynte å sette strengere mål for avfallsmengder, erkjenner Cecilie Nødtvedt, rådgiver for bærekraft- og miljø i JM.
På et webinar om byggavfall og sirkulærøkonomi som Dibk arrangerte onsdag, forklarte hun at konsernets mål er å begrense avfall fra byggeplasser fra dagens 22 kg per m² til 15 kg/m² innen 2021, og videre til fem kg i 2025. Målene opprettholdes, men det til ta flere år å nå dem, forklarte hun.
JM ligger likevel langt framme med lite byggavfall sammenlignet med gjennomsnittet som er beregnet til mellom 40 og 60 kg/m², ifølge statistikk som ble presentert i webinaret.
Les også: Digitalisering kan gjøre byggeplasser avfallsfrie
Planlegging og prosjektering viktigst
– Det er i planleggingen avfallsminimeringen må skje. På byggeplass er det som regel lite å få gjort om ikke det er planlagt og prosjektert for avfallsbegrensning, slo Nødtvedt fast.
Hun kunne fortelle at JM og Norgips er i samarbeid om å utvikle løsninger som skal begrense gipsavfallet. Det er svært viktig fordi gips utgjør 14 prosent av JMs byggavfall, og det er produktet som det er mest energikrevende å produsere.
Begrense materialbruken er best
Når JM velger å satse på å redusere byggavfallet ved å begrense materialbruken og forebygge avfall, er det riktig satsing, ifølge Dibk og rapporten «Samfunnsøkonomisk analyse av avfall fra nybygg, avfallsgjenvinning og ombruk» som ble presentert i webinaret.
Avfallsminimering anses som mest samfunnsøkonomisk sammenlignet med ombruk og materialgjenvinning, oppsummerte prosjektleder Karen Ibenholt.
Hun forklarte at det er et stort potensial for å redusere avfallsmengder, og det er lønnsomt for bransjeaktører og samfunnet. Ombruk derimot, vil kreve høye kostnader, og ha varierende nytte og kostnader for ulike prosjekter, samt at det krever utvikling og innovasjon og endringer i regelverket. For materialgjenvinning er nok en del av nytten allerede tatt ut. For øvrig vil gjenvinning kreve etablering av industri som benytter materialene, forklarte hun.
Rehabilitere eksisterende bygg
– Det mest effektive for en sirkulærøkonomi, er å bygge mindre, å rehabilitere eksisterende bygg og redusere materialsvinnet, listet Ingunn Marton i Dibk opp i sin presentasjon.
Hun mener det er mye bedre å se på avfallsreduksjon enn ombruk av materialer fordi EUs byggevareforordning krever strenge dokumentasjonskrav også til brukte materialer.
– EU er klar over at denne forordningen begrenser ombruk, og har satt i gang arbeid for å endre på det, men det vil ta tid, slo hun fast.
Gi det bort, men ikke til bygg
Hva dokumentasjonskravene til brukte materialer kan føre til, ble demonstrert i et spørsmål fra en av de 600 deltakerne i webinaret. Spørsmålet handlet om en kommune som ville gi bort materialer fra bygninger som de skal i gang med å rive og bygge om. For eksempel ser man for seg at frivillige lag og organisasjoner kan få nytte dem i stedet for at de blir kastet.
– Men nei, fastslo Marton ved å vise til byggevareforordningen: – Kommunen kan gi bort materialene, men ikke til bruk i andre bygg. Skal det bygges med dem, kreves det en kostbar resertifisering.