Teknisk leder Halldor Gunnar Halldorsson i MH Arctic står bak miljøblokkene. (Foto: Stian Foss)

Satser på grønne byggelementer

MH Arctic har som første norske aktør fått verifisert sitt byggesystem av det tyske passivhusinstituttet PHI.

Som første norske leverandør, og én av seks på verdensbasis, har firmaet MH Arctic nå utviklet et byggesystem godkjent for kaldt klima av det tyske passivhusinstituttet, PHI.

Systemet består av veggmoduler, tak, vinduer og ytterdør. Produksjonslinjen for modulene får plass i en container, noe som gjør at man kan produsere modulene lokalt.

For krevende forhold

– Kaldt klima er de nest mest krevende forholdene et passivhus kan verifiseres for, med et klima tilsvarende Sør-Norge. Standarden er også den strengeste man finner. PHI er kjent for å stille svært strenge krav og å legge inn sikkerhetsmarginer i sine beregninger, noe man ikke gjør i norske vurderinger, sier Halldor Gunnar Halldorsson i MH Arctic.

Bedriftens første prototype ble oppført i fjor. (Foto: MH Arctic)

Etterhvert vil de også søke om sertifisering for arktisk klima. I følge det tyske instituttet ligger størstedelen av Norge, alt nord for Trondheim i arktisk klima. Hittil er det ingen som har klart å få PHI-verifisert et komplett byggesystem for passivhus i denne kategorien.

MH Arctics veggelementer er komplette med vindsperre, isolasjon, dampsperre og reisverk.

– Forskjellen på disse veggene og tradisjonelle vegger, er først og fremst tre ting: Plasseringen av dampsperren – på utsiden av reisverket, samt mengden tre og isolasjon i veggene, sier Halldorsson.

Miljøblokkene kommer i grunnbredder på 30 og 60 cm. Den største veier under 40 kilo og kan håndteres manuelt. (Foto: Stian Foss)

– For oss var det viktig med fornuftige, praktiske dimensjoner. Tykkere vegger gir færre kvadratmeter areal, krever mer ressurser og koster mer. Selv om stadig flere ønsker en energivennlig bolig, betyr ikke det at de vil betale mer. Kravene i norske byggeforskrifter er ikke så strenge som passivhusinstituttets kriterier. Man trenger ikke å bruke vårt system for å tilfredsstille TEK17. Men om det er prisen som avgjør, kan de like godt gjøre det, sier Halldorsson.

Har flyttet dampsperren

– Forskjellen på disse veggene og tradisjonelle vegger, er først og fremst tre ting: Plasseringen av dampsperren – på utsiden av reisverket, samt mengden tre og isolasjon i veggene, sier Halldorsson.

– Reisverket er tradisjonelt, slik enhver tømrer kjenner. Modulene kan tilpasses, eller man kan velge å bygge bare delvis med moduler. Det er et fleksibelt system som man kan bygge hva man måtte ønske med, sier Halldorsson. (Illustrasjon: MH Arctic)

– Hus som ikke er isolert kan stå i flere hundre år uten å råtne. Det vet vi jo av erfaring, fra gamle hus. Først i etterkrigstiden, da man tok til å isolere, begynte ting å gå galt. I dag er akseptert levetid på en ny reisverksbolig mellom 60 og 70 år. Etter den tid må man regne med alvorlige råteskader i den bærende konstruksjonen, fordi kondens og fukt setter seg fast i isolasjonen, hvor den blir stående og gjøre skade, sier han.

Bedriften har utviklet et eget 3-lags vindu til løsningen. (Foto: Stian Foss)

– Når man i dag snakker om hus som er «for tette», handler det egentlig om manglende forståelse av hva som skjer når man opererer med to forskjellige fuktnivåer. Det hjelper lite med dampsperre når man kutter den ved vinduer og i etasjeskiller, mener Halldorsson.

Teknisk leder Halldor Gunnar Halldorsson i MH Arctic. (Foto: Annie Day)

– En vindsperre fungerer som treningsklær. Den skal puste, men ikke slippe vinden gjennom. En dampsperre som er brutt gjør at fukt som produseres innendørs slipper inn i den kalde delen av veggen når vinter. Dersom vindsperren er veldig tett, som den er i flere nye hus, blir fukten sperret inne i veggen, og bruker lang tid på å tørke opp. Fukten støtter ko- lonialisering av mikroorganismer, forklarer han.

– Problemet oppstår når materialet blir stående i to helt ulike klimaer; treverk som både blir utsatt for varme innenfra og kulde utenfra. I våre hus pakkes reisverket utenfra inn i dampsperren, og står i varmen. Bare i ett klima, like tørt som møblene i stua, forklarer Halldorsson.

Kortreist produksjon

– De andre produsentene som oppfyller passivhuskravene til kaldt klima er fra Sverige, Tyskland, Polen og Canada. Noen av disse ligger i andre klimasoner selv, og lager løsninger ment for andre, forteller Halldor.

Bedriften har utviklet en produksjonslinje som får plass i en container og som kan settes opp hvor som helst.

(Foto: Stian Foss)

– Bemanner man denne med tre personer kan man produsere yttervegger til et hus på 200 kvadratmeter i løpet av to-tre dager. Om man bemanner denne fullt, med åtte-ni personer, produserer man ytterveggene til tre slike hus på samme tid. Skal man bygge boliger i Kirkenes, da er det fint at man kan produsere veggene der også. Det gir gevinster både for lokalsamfunnet og miljøet, mener Halldorsson.

Tett og uten kuldebroer

Daglig leder i Nestor Takst, Johan Roland, har trykktestet MH Arctics prototype, og går god for resultatene. Bygget som er testet er på størrelse med en campingvogn, og har et innvendig volum på 31,24 kubikkmeter.

– Huset er bygget med små moduler og mange skjøter, som er utfordringen for hus med dampsperre. Ved å trykkteste et lite hus med veldig mange skjøter, kan vi være sikre på resultatene vi oppnår for et større hus med færre skjøter, forklarer Halldorsson.

Trykktesting av pilotbygget. (Foto: Stian Foss)

– MH Arctic har oppført et bittelite bygg, noe som matematisk skulle gi et høyt lekkasjetall. Likevel leverer de et resultat på 0,34 luftomskiftinger per time, nesten dobbelt så tett som kravet. Om vi skalerer dette opp til en vanlig enebolig, eller til et større bygg, vil lekkasjetallet bli nesten umerkelig, sier takstmann Roland.

Også energirådgiver Geir Liknes i Rejlers har latt seg imponere over resultatene.

– Her har man jobbet dag og natt med utvikling over flere år, og oppnådd topp resultater. En revolusjon innen husbygging, som tilfredsstiller de strenge kravene fra PHI, selv i et norsk klima, sier han.

(Foto: MH Arctic)

– Man har i praksis eliminert alt som heter kuldebroer. Dette, sammen med industriell kvalitet på konstruksjonen, sikrer en mer holdbar konstruksjon hvor råtefaren er minimert sammenlignet med plassbygde, tradisjonelle boliger. Industrialiseringen gjør også systemet billigere enn de metodene man hittil har kunnet oppnå slike resultater på. Den ekstra kostnaden begrenser seg til noen få titusen, mens gevinsten er årlig besparelse på strømregningen og en kvalitet som kan gi billigere boligforsikringer og lån, mener Liknes.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *