Regjeringen arbeider med sitt Yrkesfagløftet og ønsker et tettere samarbeid mellom videregående opplæring og arbeidsliv.
– Vi har rapporten til Liedutvalget i bunnen for arbeidet vi gjør nå. I år skal vi hente inn tilbakemeldinger fra elevene, skolene, lærerne og lærebedrifter som Karlsson & Svartedal, sier kunnskapsminister Trine Skei Grande til Byggmesteren.
Les også: Auke på 24 prosent ga ny rekord for lærekontrakter
Trives i vekslingsmodellen og vil ha bedre informasjon om skolevalg
Statsråden er ute på byggeplassen til tømrerlærlingene Emilie Beck Sagen og Casper Solhaug Evensen. Begge er fra Nittedal og startet som tømrerlærlinger i august i fjor, etter å ha fullført første året på bygg- og anleggsteknikk ved Bjertnes videregående skole.
– Vi er heldige som går på en skole med vekslingsmodell slik at vi kommer ut og lærer i bedrift raskt. Det er supert, sier Beck Sagen.
Nå oppgraderer de to etasjer kontorlokaler for OBOS Eiendom. Det går i gipsing, stålstendere og samarbeid med andre fag i prosjektet.
Begge to har et klart råd til kunnskapsministeren for at flere skal velge yrkesfag:
– Skolene må bli mye flinkere til å opplyse om de ulike veiene vi kan gå og yrkene vi kan bli. Bare å informere flere om at de kan gå et år på skolen først, for så å komme ut i praksis med lønn vil være lurt. Mange har ikke hørt om vekslingen på Bjertnes. Sett av en time til informasjon om dette på ungdomsskolen. Da er det mye lettere for oss å få vite hva vi kan velge, sier Emilie Beck Sagen.
Fremover kan det bli enklere å bytte utdanningsløp underveis i videregående. Elever på videregående kan få rett til å gå tilbake og fullføre et annet valg.
– Trives du ikke, bør du få lov til å bytte. Samtidig må man være motivert til å gjøre sitt beste enten du liker det eller ikke. Jeg tror mange ville blitt mer motivert av å jobbe ute, for det er så stor forskjell på skole og arbeid, sier tømrerlærling Casper Solhaug Evensen.
Mer frihet til å velge
Kunnskapsminister Trine Skei Grande tror at yrkesfagene har et stort potensiale som ikke er hentet ut.
– Vi skal ha en gjennomgang av alt som er evaluert etter Reform 94. Det var 25 år siden og nå trenger vi å korrigere kursen på flere områder. For mange faller fra på videregående og fortsatt får ikke mange nok læreplass, sier statsråden.
Innspillene hun får fra besøk som i dag, blir en del av grunnlaget for en Stortingsmelding om videregående opplæring i 2021.
– Vi vil ha en frihetsreform som gir elevene bedre valgmuligheter etter videregående, sier Skei Grande som er glad for at det i 2019 ble det inngått 23 000 nye lærekontrakter.
– Dette er gode tall og 24 prosent opp siden 2012/ 2013 da vi fikk flertall på Stortinget. Det er gjort en stor jobb der ute hos bedriftene for å ta inn flere. Mange har snakket opp byggfagene som også har hjulpet på tilfanget, sier hun.
Kunnskapsministeren er klar på at Reform 94 ikke var positiv for opplæringen i yrkesfagene.
– En av svakhetene ved Reform 94 var at yrkesfagene ble gjort mindre viktige. Man «skrev ned» yrkesfagene og det vil jeg gjøre noe med. Den håndbårne kunnskapen skal få «kredden» sin tilbake, lover Skei Grande som selv vurderte å begynne på byggfag.
Tømrerlærlingene du møter i dag, kommer fra en skole med vekslingsmodellen og er veldig fornøyd med dette utdanningsløpet?
– Jeg er ikke fasttømra til hvilke modeller vi skal velge. Jeg tror på valgfrihet og ulike løp for mange av yrkesfagene. Med vekslingsmodeller har du den faglige utvekslingen mellom skole og lærested som jeg mener gjør begge parter bedre, svarer statsråden.
Hun mener at tømrerfaget nå står foran store endringer både i skoleverket og faglig.
– Noen tror at tømrerlinja skal forbli slik den er, men disse lærlingene skal også jobbe med å redusere utslipp av klimagasser og de skal gjenvinne materialer for å nevne noen få nye oppgaver. Dette er fagkompetanse som må utvikles fremover mellom skole og lærebedrift – da utvikles tømrerfaget på en positiv måte, sier Skei Grande.
Men aller viktigst er at langt flere fullfører videregående skole.
– Vi kaster bort verdifulle og flotte ressurser når ungdommene ikke fullfører. Sjansen for å bli arbeidsledig er stor om du ikke fullfører videregående, sier kunnskapsminister Trine Skei Grande.
Opplæringskontor og lærebedrift vil veksle mer
– Vi tok inn vår første tømrerlærling i 1994 og han er fortsatt i firmaet. Lærlingene er viktige for oss og slik vi rekrutterer ansatte, sier daglig leder Lasse Karlsson i Karlsson & Svartedal.
Tømrermesteren vil helst ha ungdommer ut i læra så fort som mulig: – Det har vi god erfaring med og den ordningen har fungert bra hos oss, sier Karlsson.
– Fagkompetansen til lærlingene blir høyere når de får mer praksis ute, derfor ønsker vi mer bruk av vekslingsmodellen i videregående skole, sier daglig leder Harald Hansen i Opplæringskontoret for tømrerfaget.
I dag er det én byggfagklasse i Oslo på Hellerud vgs som veksler.
– Det er en bratt læringskurve men også veldig motiverende å komme ut i arbeid etter første året på VG1, fastslår Hansen.
Lederen for Opplæringskontoret i tømrerfaget tror at håndbåren kunnskap som læres ute på byggeplass er svaret på mange av utfordringene som kunnskapsministeren nå utreder.
– Du starter med små oppgaver og etter tre år bygger du hus. Det gir følelsen av å mestre det meste! Og så er det viktig å vise kunnskapsministeren at hovedtyngden av fagopplæringen skjer i små bedrifter som Karlsson & Svartedal. Det er her vi bygger hverandre gode, sier daglig leder Harald Hansen i Opplæringskontoret for tømrerfaget.