Taket på Vennesla bibliotek og kulturbygg må utbedres etter få år. (Foto Jiri Havran)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Råteskader på yttertaket i Vennesla kulturhus

Det er oppdaget råte i det ytre tretaket på det berømte Kulturhuset. – Råten har kun estetiske konsekvenser og selve taket er helt tett og i orden, sier kommunen.

Kulturhuset ble kåret til Årets trebyggeri i 2012 og vant Statens byggeskikkpris året etterpå.

Råte i overtaket

Bygget har fått stor oppmerksomhet i inn- og utland og er flere ganger kåret til et av verdens vakreste bibliotek.

– Vi oppdaget råte i midten av juni og satte straks i gang undersøkelser, skriver enhetsleder for byggforvaltning, Inger C. Neset på kommunens nettside.

(Foto: Vennesla kommune)

Kulturhuset har et kraftig ståltak. Oppå ståltaket er det av estetiske og arkitektoniske grunner anlagt et tretak med underbord og overbord av malmfuru.

Det er i dette overtaket det er råteskader. Dette har kun visuelle konsekvenser og berører ikke undertaket i stål, forklarer Neset.

Ikke god nok holdbarhet

– Furuen som ble brukt i taket på Vennesla kulturhus har ikke god nok holdbarhet, konkluderer Norsk Treteknisk Institutt i sin rapport om skaden.

Vennesla kommune krevde 90 prosent kjerneved i takbordene i avtalen om kulturhuset. Etter undersøkelsene til  Norsk Treteknisk Institutt viste det seg at kun halvparten var av kjerneved.

(Foto: Norsk Treteknisk Institutt)

– Kvaliteten er dårligere enn hva kommunen hadde bestilt. Skadene er relativt omfattende, sier Tellef Mykland i Vennesla kommune til NRK Sørlandet.

Vennesla kommune er i dialog med både arkitekten og hovedentreprenør VEF som igjen vil konsultere med sin underleverandør, Alvdal Skurlag AS.

(Foto: Norsk Treteknisk Institutt)

– Vi vil nå sammen vurdere omfang, årsak og tiltak nærmere. Det er alt for tidlig å konkludere om behov for utskiftning av takbord og økonomiske konsekvenser, sier enhetsleder for byggforvaltning, Inger C. Neset.

Alvdal Skurlag svarer

– Dette er en pågående reklamasjonssak, og det blir feil av oss å gå inn på detaljer i rapporten fra Treteknisk, sier markedssjef Roar Voll i Alvdal Skurlag til Byggmesteren.

Voll bekrefter at Alvdal Skurlag leverte malmfuru tretak og malmfuru kledning til bygget i 2011.

– Kledningen står fint, mens tretaket har fått råteangrep både i yteveden og i kjerneveden. Tretaket er levert i spesialdimensjoner ut fra arkitektens tegninger (22x73mm som underligger og 22x98mm som overligger) og har mange ulike takvinkler, forklarer markedssjefen.

Alvdal Skurlag leverer både malmfuru og royalimpregnerte tretak i det norske markedet der over- og underliggerne er i dimensjonen 22×148.

– Standardbredden 148mm sikrer at vi har god avstand mellom overliggerne noe som er viktig med tanke på vannavrenning og at tretaket skal få tørke raskt opp etter nedbør, sier Roll og påpeker at det er en vesentlig forskjell i levetid for tretak mellom royalimpregnert og malmfuru:

– I valget mellom disse to kvalitetene er det viktig å være oppmerksom på at royalimpregnert har en god kjernevedandel, råtebeskyttelse av all yteved/overflater samt en oljebehandling som gjør at produktet får en betydelig lengre levetid enn tretak av malmfuru.  Malmfuru har en bedre miljøprofil da det er ubehandlet, men har også kortere levetid, sier markedssjef Roar Voll i Alvdal Skurlag.

 

 

2 kommentarer til “Råteskader på yttertaket i Vennesla kulturhus

  1. Flott bygg men uheldig valg av takmateriale.Det jeg betegner som arkitekt romantikk.
    Man vil aldri få 100% kjerneved når man bestiller takbord.kansje 80%.Der må tømreren
    være kritisk til hva man monterer.Takfall har stor betydning-avrenning etc.
    Det beste valget i dette tilfelle ville vært royal impregnerte bord,men dette har med miljø å gjøre.Kebony ville heller ikke hold over tid,som vi har erfaring med.
    Dette taket burde heller vært båndtekket,med gjenvinnbart materiale.

  2. Vann og treverk går ikke sammen – det har aldri gjort det. Men i Norge mener man at tydeligvis at kjøp og kast av bygningsmaterialer er klimavennlig. Et estetisk riktig valg, nostalgi, osv. Det at vannskader i treverk koster deg og meg over 9 milliarder i året ser ut til å ikke komme inn på listen over unødige klimaavtrykk.
    Hvorfor lar det offentlige Arkitekter velge bygningsmaterialer? Hvor lenge vil det offentlige la galskapen pågå?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *