Resulatene er blant de siste forskningsresultatetene fra danske Realdania By & By´s forsøk med tre ulike boligtyper i prosjektet Sunde Boliger i Holsterbro.
Kjemiske kombinasjoner i byggematerialer er også nylig belyst i denne saken fra Aftenposten.
YES, NO og NOW-hus
I flere år har Realdania og forskere sett nærmere på hva som skjer når ulike byggematerialer kommer sammen i en ny bolig. I motsetning til mange andre prosjekter, har Realdania tatt i utgangspunkt i tre hustyper som ble bygget for salg og som ligger ved siden av hverandre:
Et NO-tech-hus med naturlig ventilasjon og fritt for teknologi. Et YES-tech hus som er fullt av teknologi som styrer inneklimaet. Og et NOW-tech hus som brukes som referanse i forsøkene. Dette huset er bygget slik de fleste hus i Danmark oppføres i dag.
Under kan du se en film om Sunde Boliger:
Nådde grenseverdiene raskt
Avgassene fra de tre tomme husene er blitt samlet opp under lang tid og særlig har man vært opptatt av hvordan avgassene fra materialene endret seg når husene var ferdige – en såkalt «cocktaileffekt».
Resultatet viste bl.a., at avgassene fra byggematerialene økte både i mengde og kompleksitet når de var samlet i et hus. Selv naturlige materialer som treverk og linolje utviklet gasser som nærmer seg de europeiske grenseverdiene for konsentrasjon av kjemikalier.
Det overrasket forskerne. De antok at NO-tech huset, som var bygget med nøye utvalgte byggematerialer, bare ville skille ut gass i minimalt målbare mengder.
Bærekraftige materialer avgasset mest
Avgassene fra NO-tech huset var markant større enn avgassene fra materialene i YES- og NOW-tech husene, som er bygget med vanlige byggematerialer.
– Det må understrekes at ingen beboere har vært utsatt for fare. Testene ble foretatt i tomme hus mer enn et halvt år, før beboerne flyttet inn i NO-tech huset. Avgassene overskred ikke grenseverdiene, de oversteg avgassene fra materialene i de to andre husene og dette var et stikk motsatt resultat av det vi forventet, forklarer Jørgen Søndermark som er arkitekt og prosjektleder i Realdania By & Byg.
Mistenkte byggematerialer i klimakammer
Forskerne bestemte seg for å se nærmere på materialene i NO-tech huset og undersøke disse hver for seg: Trefiberisolasjon, fugemasse, maling, linolje, furutre og OSB-plater ble undersøkt nærmere i sterile klimakammere hos det uavhengige laboratoriet Eurofins.
Her ble materialene også testet i kombinasjon med hverandre.
Avgassene endres når materialene kombineres
Resultatet fra klimakammeret viste bl.a., at langt de fleste av gassene endrer seg når flere av materialene kombineres. Særlig kombinasjonen linolje og furu avga større mengder gass enn når disse materialene ble adskilt og målt alene.
Samme resultat ble funnet ved kombinasjonen av naturmaling og OSB-plater. Her påviste man nye kjemiske forbindelser som ikke ble funnet når materialene ble målt enkeltvis.
Cocktaileffekten var altså mye mer komplisert enn først antatt. Et resultat testet som forventet: Naturmaling gir vesentlig mindre avgassing enn den testede akrylmalingen.
– Det er nok overraskende for de fleste at selv naturmaterialer som tre og linolje avgir gasser som kan være helsefarlige. Det mest overraskende er likevel at to så enkle materialer sammen skaper helt ny og helsefarlig kjemi når de kombineres. Hvordan ville resultatet blitt om man testet hundrevis av ulike materialer som brukes i et vanlig hus? Og hva skjer når disse materialene kombineres videre med alle tingene vi tar med inn i huset, som plastleketøy, brannhemmende materialer i elektronikk og skumgummi og så videre? Jeg mener at vi står overfor et helt nytt kunnskapsområde. I dag har vi stort sett ingen kunnskap om hva som foregår og hvilken belastning dette er på helsa vår, sier Jørgen Søndermark.
Treverk i tusenvis av kombinasjoner
Resultatene fra testen i No-tech-huset gir også flere nyanser til debatten om trevirke i byggebransjen. I gamle dager ble et trebygg kombinert med murstein og kalk – i moderne konstruksjoner opptrer det trevirket med tusenvis av andre kjemiske stoffer.
– Her er det viktig å huske på at treet terpener, dvs. de naturlig forekommende karbonforbindelsene i treverket – som for eksempel er hovedbestanddelen i harpiks – kan gi uønskede kombinasjonseffekter. Disse effektene takles best ved å ta hensyn til dem allerede i designprosessen. Dette kan gjøres enten ved å velge lauvtrær i stedet for bartrær, ettersom furu- og grantrær gir betydelig mer terpen enn for eksempel ask, bøk og eik; ved å skjerme eller forsegle treet slik at terpenene ikke trives i inneklimaet, hvor de kan holde seg til støv eller andre luftbårne partikler og potensielt skape kombinasjonskjemi, eller på annen måte sikre at treet blir helt avgasset før det blir inkludert i overflater i oppholdsrom, sier forsker Steffen Maagaard.
Jørgen Søndermark understreker at resultatene fra Sunde Boliger ikke bør sees på som en motstand mot trebygging eller bygging med bærekraftige materialer.
– Resultatene fra våre eksperimenter i sunne hjem i forhold til treverk, bør bare sees på som en nyanse av debatten og en belysning av noen hittil uforutsette saker, som med fordel kan tas i betraktning allerede i planleggingen av et bygg, sier Søndermark.
Du kan lese mer om Sunde Boliger og laste ned forskningsrapportene her.