Mange bygninger fra 1960-, 70- og 80-talleter aktuelle for oppgradering. For vegger mot terreng er det i mange tilfeller mulig å bruke dagens løsninger. (Illustrasjonsfoto: Gaute B. Iversen / Leca)

Med riktig utvendig fuktsikring unngår du byggskader

De fleste grunnmurer er ikke bygget for å tåle den mengden nedbør som vi har hatt de senere årene. For å unngå skader på bygget er det viktig å vite hva man skal gjøre dersom uhellet er ute, skriver SINTEF.

I dag brukes også kjelleretasjer (under terreng) som oppvarmede rom. Da stilles de samme kravene til sikkerhet mot fuktskader der som i resten av bygget. Selv uoppvarmede rom som for eksempel boder, forventes å kunne brukes til oppbevaring av fuktømfintlige materialer. Derfor må den utvendige fuktsikringen være utført riktig.

Det stilles strengere krav til inneklima og ventilasjon, og en forutsetter høyere temperatur i rom under terreng enn tidligere. Rommene må være bygd slik at utvendig fukt ikke har mulighet til å trenge inn og gjøre skade på bygget og det som oppbevares der.

Viser riktige løsninger

SINTEF har løsninger på hvordan en best mulig kan sikre bygget mot utvendig fukt. Vi anbefaler å følge retningslinjene i Byggforskserien 514.221 Utvendig fuktsikring av bygninger. Anbefalt oppbygging av vegg og gulv vises blant annet i Byggforskserien 523.111 og 521.112.

Mange bygninger fra 1960-, 70- og 80-talleter aktuelle for oppgradering. For vegger mot terreng er det i mange tilfeller mulig å bruke dagens løsninger. Skal man grave opp for å fornye drensrørene, bør man for eksempel varmeisolere og forbedre fuktsikringen samtidig.

Plassering og omfylling av drensledning. Støpeskjøt fundament/vegg bør ligge 50 mm under underkant golvstøp. (Illustrasjon: SINTEF Community)

Overflatevann og fall

Med forventet hyppigere regnvær og større vannmengder har det blitt viktigere enn før å kunne lede vannet vekk fra bygget. Terrenget rundt bygget må planeres slik at overflatevannet renner bort fra bygget, for eksempel ved å ha tilstrekkelig fall fra bygget. I Byggforskserien anbefaler vi minimum fallforhold på 1:50 i en avstand på minst 3 meter fra veggen (cirka 2 cm fall per meter).

Vann som kommer fra taket, må ledes bort fra bygningen med nedløpsrør, og kan ikke føres videre via drensledning. Ved bygging av fall ved å fylle opp og eller senke en del av terrenget er det viktig å være oppmerksom på at dette kan føre til at overvannet fraktes mot andre deler av bygningen. Garasjenedkjørsler er ofte utsatt.

Drenerende masser og drensledninger

Overflatevann skal ikke bli stående mot konstruksjonen, siden det kan føre til at materialer blir skadet og får dårligere egenskaper over tid.

Når byggegrunnen ikke har kapasitet til å ta unna vann, eller grunnvannstanden heves, kan en forhindre vanninntrenging i bygget ved å legge ut drensledning. Det er viktig at drensledningen har jevnt fall på minst 1:200. Overkanten av drensledningen bør ligge med en avstand på minimum 200 mm under nederste golvnivå.

Overvannet kan dra med seg jordlige masser som fort kan føre til tetting av drensledningene, men en måte å forhindre dette på er å legge filterduk i overkant av drensledningene.

Det bør legges drenerende sjikt under varmeisolasjonen ved gulv og på utvendig side av varmeisolasjon ved yttervegg med en tykkelse på henholdsvis minimum 100 mm og 200 mm. Eksempler på valg av drenerende masser for yttervegg og gulv mot grunnen vises i tabell 1.

Tabell 1. Gradering av drenerende masser.

Utvendig sperresjikt

I TEK (§14) stilles det krav til energieffektivitet avhengig av bruksområde og temperatur i bygget. I dag anbefaler vi at minst 50 prosent av veggens isolasjon plasseres på utvendig side. Ved å gjøre dette vil en redusere risikoen for kondens og hindre kuldebroer.

For å bestemme U-verdi og isolasjonstykkelse for vegg og gulv mot grunnen anbefales det å se Byggforskserien 471.014 U-verdier. Gulv på grunnen og vegger mot terreng.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *