Ofte er det håndverkeren som får skylden for slike skjevheter, selv om arbeidene opprinnelig er utført innenfor de anbefalte toleransekravene som NS 3420 angir. NS 3420 er en utførelsesstandard for å beskrive og hente inn anbud på utførelse av byggearbeid. Standarden legger opp til at prosjekterende utarbeider anbudsbeskrivelse og velger hvilke, av fem ulike toleranseklasser, de ulike utførelsene skal tilfredsstille.
Overser forutsetningene for avvik
Standarden er helt klar på at toleranseklassene gjelder for selve utførelsen, og at skjevheter som skyldes krymping, setninger, nedbøy, laster ol. kan komme i tillegg. Den er også tydelig på at toleransekrav skal måles før overtakelse. Likevel er det mange takstmenn, tvisteløsningsorgangene, delvis domstolene og eiendomsselskap som overser disse forutsetningene i uttalelser, avgjørelser og ved kontrahering.
Det er derfor veldig avgjørende hvordan vurderingen av skjevheter skal foretas og begrunnes. Sentralt er om de ensidig skyldes utførelsen eller om de skyldes andre faktorer. Toleransetabellene i NS 3420, også vist til i SINTEF Byggforsks detaljblad 520.008 (utgått i 2017), gjelder således for selve utførelsen.
Det kan bli grobunn for konflikter når salgsoppgaver fra eiendomsmeglerne, eiendomsselskap mv. viser til toleransetabellene i NS 3420 og det utgåtte detaljbladet 520.008 som gjeldende når de oppgir maksimale skjevheter som kan forekomme på uttørkede konstruksjoner i bygg, uten å opplyse forbrukerkunden om at avvik som skyldes krymping, setninger, nedbøy og laster, kan komme i tillegg. Når toleransekravene som gjelder utførelsen, kontraktfestes slik at de må fange opp retnings- og overflateavvik som er forårsaket av andre faktorer, uten at det tallfestede kravet er blitt noe romsligere, risikerer man å forplikte seg til å bygge rettere enn det som er praktisk mulig.
Prosjektere funsjonelt bygg
Men dette betyr ikke at et bygg kan være så skjevt det bare vil etter uttørking. Prosjekterende må velge løsninger og konstruksjoner som etter utørking fortsatt gir et funksjonelt bygg uten iøynefallende og skjemmende skjevheter. Hvis konstruksjoner må bygges med overhøyder for å bli rett etter uttørking, så er dette et forhold som prosjekterende må beskrive. Selv om de dyktigste og mest erfarne tømrerne vet hvor de må bygge inn overhøyder for å få rette overflater etter uttørking, er det ikke rimelig å forvente at alle tømrere har slik forståelse, uten at prosjekteringen angir hvor og hvor store overhøyder som må legges inn. Dette er ingeniørkompetanse, og slik praktiseres det for bl.a. armerte betongdekker hvor prosjekterende opplyser på tegning hvor stor overhøyde forskalingen skal ha.
Det finnes ingen tallfestede standarder som angir hvor store avvik som må aksepteres når man tar med de skjevhetene som oppstår av andre årsaker enn selve utførelsen. Men skjevheter og loddavvik i gulv og vegger som hindrer normal montasje av vanlig innbo så som hyller, møbler og skap, eller som fører til at dører/vinduer ikke kan åpnes/lukkes eller går urimelig tregt, vil kunne sies å være funksjonelle problem. Her må det brukes faglig skjønn, ut fra hva som er normalt i bransjen for de ulike konstruksjonene og overflatene når bygget har satt seg. Det er vanligvis prosjekterende som bør ha ansvaret for å velge løsninger, konstruksjoner og materialer som gir et funksjonelt bygg uten skjemmende og iøynefallende skjevheter når selve utførelsen er utført innenfor angitte toleranseavvik. Det er dette som bør være vurderingskriteriene når det skal avgjøres om en konstruksjon eller overflate er tilfredsstillende, noe både takstmenn, boligtvistenemnda og domstolene bør bli mer bevisste på.
Uttørking gir tidligere setninger
I de siste 20 årene er det blitt vanlig med kunstig uttørking med aggregater i byggeperioden. Tidligere skjedde uttørkingen naturlig over mye lengre tid. Skjevheter som skyldes andre forhold enn unøyaktig utførelse, oppstår nå i stor grad før overtakelse og ikke ett til to år etter overlevering som tidligere. De utførende får derfor ofte ansvaret for skjevheter som faktisk skyldes den prosjekterendes valg av konstruksjonsløsninger og materialer.
I bygging av småhus for forbrukermarkedet, er det vanligvis samme firma som er ansvarlig for både prosjekteringen og utførelsen, og det blir derfor ikke diskutert hvem av prosjekterende og utførende som må påta seg ansvaret. Men ved ordinære entrepriser der byggherren selv engasjerer prosjekterende som på vegne av byggherren henter inn anbud på utførelsen, er det sentralt for ansvarsfordelingen om skjevhetene skyldes utførelsen eller er oppstått etterpå.
Lavere fuktighet nå
I dagens boliger med balansert ventilasjon, er det vesentlig lavere fuktighet enn tidligere. Det fører til vesentlig større skjevheter pga. uttørking av trekonstruksjoner enn for 20 år siden. Verken SINTEF eller annen faglitteratur er oppdatert i forhold til dette.
Oppgaven dokumenterer at gjennomsnittlig relativ luftfuktighet er ca. 20% gjennom vintermånedene i dagens boliger med balansert ventilasjon. Det er heller ikke uvanlig med 10 % luftfuktighet i de kaldeste periodene og områdene. SINTEF har basert sine artikler på en svensk undersøkelse fra 1993, som konkluderte med at gjennomsnittlig luftfuktighet i eneboliger i vintermånedene lå på gjennomsnittlig ca 40%. SINTEF har i senere tid gjennomført et forskningsprosjekt på energiforbruket i passivhus, og kommet til at relativ fuktighet i boligene i gjennomsnitt er ca 20 % i vintermånedene. Den lave luffuktigheten skyldes ikke at det er passivhus, men hovedsakelig temperaturforskjellene mellom uteluften som ventilasjonsanlegget blåser inn i huset, og temperaturen man har inne i huset.
Innetemperaturene er også blitt høyere, og fuktproduksjonen inne er sannsynligvis blitt vesentlig lavere enn i 1993. Dette er bl.a. årsaken til at så mange laminat- og parkettgulv sprekker opp i kalde vintere. Mange av disse produktene er ikke laget for så lav luftfuktighet som det blir i dagens boliger på vinterstid.
Konsekvenser for trekonstruksjoner
Treverk omtales som «levende materiale». Det krymper og sveller ganske betydelig ved ulik fuktighet i omgivelsene.
Når relativ luftfuktighet inne i en bygning er nede i 20%, vil trematerialene etter hvert få en likevektsfuktighet på ca. 7,5 – 8%. Til sammenligning inneholder konstruksjonsvirket som leveres til byggeplassene, tilnærmet 20 % fuktighet, noe avhengig av årstiden, nedbørsforholdene på byggeplassen, i hvilken grad materialene tildekkes og hvor mye nedbør de utsettes for før bygget er tettet.
En nedtørking av trematerialer fra 20 til 8 % fører til at for eksempel en 198 mm brei plank vil krympe i bredden med ca. 3-7mm. Tilsvarende vil en 2,5 m stender krympe ca. 3mm i lengderetningen. I slike tilfeller vil krymping av materialer som følge av normal uttørking, ofte utgjøre skjevheter langt utover de angitte tabellene for de anbefalte toleranseklassene i NS 3420. Ved fleretasjes hus forplanter disse skjevheten seg og øker på, jo lengre opp gjennom etasjene man kommer.
Hvordan unngå reklamasjoner
Vi kan konkludere med følgende tiltak for å sikre at kunder får de riktige forventningene og ikke blir misfornøyde:
Forbrukerne må informeres på forhånd om at det kan forekomme synlige skjevheter i konstruksjoner, fordi treverk er et levende materiale.
- Forbrukeren må informeres om at de anbefalte toleransekravene i NS 3420 og i Byggdetaljblad 520.208 gjelder tillatt avvik for håndverkernes utførelse og ikke de totale skjevhetene i et bygg, som kan skyldes setninger, nedbøy, krymping, møblering osv.
- Prosjekterende må være bevisst på deformasjonsproblematikken i trebygg, siden det kombineres ulike- og levende materialer i konstruksjonene.
- Der det må bygges med varierende over- eller underhøyder for å få tilstrekkelig rette konstruksjoner, må prosjekterende beregne størrelsen på disse, og oppgi dette i en beskrivelse og/eller på tegninger. Beskrivelse av avrettingsmasser på trebjelkelagsgulv etter uttørking av konstruksjonene bør vurderes. Fleretasjes trehus er ekstra krevende i så måte.
- Materialer må ikke lagres på byggeplass lengre enn strengt tatt nødvendig, og de må lagres godt tildekket mot nedbør.
- Hos byggevareleverandørene må materialer lagres innendørs, helst i oppvarmede lagre. De må være godt emballert mot nedbør mens de transporteres.
- Råbygg må tettes snarest mulig, spesielt i den våteste årstiden.
- Kunstig uttørking av bygget utføres så snart bygget er tettet. Relativ luftfuktighet inne i bygget forsøkes i byggeperioden holdt så nærme som mulig årsgjennomsnittet for luftfuktighet i bebodd bolig (30-40% RF).
- Man bør unngå å utføre fuktbelastende støpearbeider, murerarbeider ol. sent i byggeperioden.
- Beboerne anbefales å benytte luftfukter og/eller redusere romtemperaturen når RF kommer under 20-25% i boligen for å unngå at parkett- og laminatgulv skades.