Byggmesterforbundets styre vil ha en drastisk slanking av Byggenæringens Landsforening, og fremmer et forslag for BNLs generalforsamling om det. Forslaget tar forbehold om godkjenning fra forbundets landsmøte. Det handler om å redusere BNLs virksomhet til det som har med arbeidsgiverspørsmål å gjøre, og legge ned nesten to tredeler av dagens virksomhet. Forslaget har vakt overraskelse i BNL, og det er svært lite sannsynlig at det får gjennomslag på BNLs generalforsamling.
Forslaget ble vedtatt sendt på en historisk dag, nøyaktig 100 år etter at forbundet ble stiftet i Oslo.
Les også: Byggmestrene vil slanke BNL
En ny milepæl
Dersom det blir vedtatt på landsmøtet, vil forslaget innebære en like stor historisk milepæl som stiftelsen. Selv om styreleder og daglig leder ikke vil si hva de tror kan bli konsekvensen for forbundet om forslaget ikke får støtte på BNLs generalforsamling, vil nok mange andre se at det må innebære en utmelding.
Blant forbundets medlemmer er forslaget hittil møtt med en øredøvende taushet, og det er ikke så overraskende. Mange har spurt seg hva BNL er og hvilken nytte de har av den. Argumenter for landsforeningen har til nå gjerne handlet om arbeidsgiver- og næringspolitikk. Det er også i arbeidsgiverspørsmål Byggmesterforbundets styre mener BNL gjør god nytte for seg.
Forholdet slår sprekker
I næringspolitikken derimot, har forholdet mellom forbund og landsforening slått sprekker. Det er nok å nevne to saker det siste året: Nye regler for innleie som krever sentral tariffavtale, som forbundet var imot, men som BNL støttet, og seriøsitetskravene som BNL signerte sammen med blant andre Difi, mot Byggmesterforbundets vilje. Forbundet mente det er riktigere å innføre Oslo-, Skiens- og Telemarksmodellene.
Byggmesterforbundet har krevd endringer i BNL tidligere, og fått aksept for sine ønsker i strategidokumenter seinest i 2016. Men hevder det nå blir for stor avstand mellom vedtatt strategi og faktisk handling i enkeltsaker.
Satse mer på egne krefter
Det er derfor mye som tyder på at det blir naturlig for forbundet å gå sin egen vei. Det må settes inn krefter og penger som til nå er brukt på landsforeningen, på å styrke seg lokalt, bli mer synlig og arbeide mer direkte for saker som betyr noe for medlemmene. Ambisjonen er selvsagt at dette til sammen skal stoppe den negative medlemsutviklingen. Om de lykkes med det, vil forbundet så å si bli stiftet på nytt, på sin egen 100 års dag.
Dette er lederartikkelen i Byggmesteren nr. 4 2019