Det kom fram da prosjektet Avfallsfrie byggeplasser ble startet i Oslo mandag. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen var blant deltakerne som heiet prosjektet i gang.
11 store byggherrer utgjør en kjerne i prosjektet «Avfallsfrie byggeplasser». De investerer samlet for 22 milliarder kroner årlig.
De er store og varsler krav
– Vi kommer til å stille krav om avfallsfrie byggeplasser fra 2022 eller så snart det finnes løsninger som gjør det mulig. Vi vil belønne med bonus de som klarer å oppnå avfallsfrie byggeplasser, og gi gebyrer til de som ikke klarer det, sier en av byggherrene, Frank Nilsen i Tromsø kommune. Han var en av innlederne på dialogkonferansen som markerte prosjektstarten der 60 byggherrer, myndigheter og bransjerepresentanter var til stede. I løpet av de neste tre åra skal prosjektet utvikle nye løsninger som kan gi stor reduksjon i byggavfallet. Det forutsetter at produsenter, entreprenører, byggherrer og myndigheter aktivt blir med i utviklingsarbeidet.
Lære av de utslippsfrie
– Prosjektet startes opp og skal drives på samme måte «Utslippsfrie byggeplasser» som har hatt stor suksess på bare et par års tid, fortalte prosjektleder Harald Aas i Innovative anskaffelser. Han var med på å starte prosjektet Utslippsfrie byggeplasser og tar med seg erfaringene derfra.
Neste steg blir en ny konferanse som konkretiserer hva som skal menes med avfallsfrie byggeplasser. Der blir det naturlig å søke svar på hvordan man kan oppnå reduksjon i avfallsmengdene og hva som hemmer og hva som fremmer avfallsfrie byggeplasser. Konferansen er tidfestet til 8. mai.
40 kg = null, foreløpig
«Avfallsfrie byggeplasser» er overskriften, men i praksis er det ingen som regner med at byggeplassene blir helt uten avfall. I Stavanger og Sandnes, som er kommet lengst med slike krav, defineres 40 kg byggavfall per m² som avfallsfritt. Gjennomsnittet i dag er på 60 kg per m².
I første omgang begrenses også avfallskravene i prosjektet til å gjelde fem fraksjoner: Trelast, gips, metaller, papp og plast.
Avfallsmengde vokser med økonomien
Årlig skapes det 1,8 millioner tonn avfall fra bygg- og anleggsplasser her i landet. Mer enn en tredel av det, 685 tonn, kommer fra nybygg. Byggeprodukter som blir avfall, fører til ressurssløsing og utslipp av CO₂ som vi gjennom Parisavtalen er forpliktet til å begrense.
– I alle år har vi sett at økt økonomisk vekst også fører til økte mengder byggavfall. Det blir en stor utfordring å forhindre at dette fortsetter, sa miljødirektør i Byggenæringens Landsforening, Rannveig Ravnanger Landet. Hun vet hva hun snakker om etter å ha arbeidet med bygg- og anleggsavfall i en årrekke.
God tro på næringen
– I løpet av de neste 11 åra må vi halvere klimagassutslippene våre. Det høres mye ut, men jeg har god tro på at næringen vil bidra til det, sa Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i Zero.
– Se bare på hva som er oppnådd med avfallssortering i løpet av få år, og hvordan utviklingen har vært for passivhus. For 11 år siden ble passivhus vurdert som umulig å bygge. Nå er det forskriftskrav!
Hauge mente det er uforståelig at nybygg kan forårsake så mye som 685 tonn byggavfall årlig. Det tilsvarer vekten av 16 000 småhus, mens det hvert år bygges 15 000, poengterte hun.
Heiet i gang av miljøministeren
Den mest celebre deltakeren på dialogkonferansen, var klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
– Vær i front, vær stolte av det og stå på for avfallsfrie byggeplasser, lød oppfordringen hans.
– Vi har sett hvor fort det er gått å få gjennomslag for utslippsfrie byggeplasser, og må forvente at dette prosjektet kan utvikles like raskt, sa Elvestuen. Det er et par år siden det første gang ble stilt krav om utslippsfrie byggeplasser. Nå stilles det kravet av mange av de store byggherrene, som Oslo kommune og Statsbygg.
– Vi har også sett at utslippsfrie byggeplasser har ført til næringsutvikling. Det samme vil skje her. Vi får internasjonal oppmerksomhet som vil komme dem til gode som satser tidlig på dette, appellerte miljøministeren.