Den norske kirke får 70 millioner kroner mer enn det som lå i det opprinnelige budsjettfremlegget 8. oktober.
Les også: Halvparten av kirkene har råte- og fuktskader
Viktige kirkebygg
– Vi er glade for dette resultatet. Det gjør det mulig for oss å videreføre driften av en landsdekkende folkekirke, som vi vet betyr mye for svært mange mennesker, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet.
I forslag til statsbudsjett for 2019, 8. oktober, var tilskuddet til Den norske kirke kuttet med 46 millioner kroner. I tillegg ble det foreslått et effektiviserings- og innsparingskrav på 0,5%, som for kirken ville vært ca. 10 millioner, slik at det totale kuttet var på 56 millioner. Nå er dette dekket inn. I tillegg får kirken 14 millioner kroner ekstra, som vil gå til diakonale tiltak samt til kirkebygg.
– Det er en utfordring at vi hvert år har en gjentakende uforutsigbar budsjettsituasjon. Det kuttes i driftsmidler i forslaget til statsbudsjett, slik at vi må bruke tid og ressurser på å kjempe disse midlene tilbake. Derfor håper vi på økt forutsigbarhet i finansieringen, for å kunne konsentrere oss om å være en tilstedeværende kirke for hele landet, sier Raaum.
Må prioritere og effektivisere
Raaum mener gårsdagens budsjettforlik gir kirken mulighet til å prioritere mer langsiktig i den omstillingsperioden kirken nå er inne i.
– De omfattende omstillingene på grunn av endringene i stat-kirke-relasjonen, styres dårlig ved dramatiske nedskjæringer i budsjettene. Den norske kirke er i gang med en omfattende administrativ effektiviseringsprosess, for å kunne disponere mest mulig av midlene der de trengs aller mest; i førstelinjen. De fire partiene bak budsjettforliket bidrar nå til at kirkens budsjettstyring og effektiviseringsarbeid kan fortsette uten å være preget av brannslukking og krisehåndtering, Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet.