– Telemarksmodellen gir bedrifter som satser på fagkompetanse et fortrinn, mener konsernsjef Ståle Rød i Skanska som hadde totalentreprisen på den nye videregående skolen.
– Vi har i all hovedsak faglærte på dette prosjektet, så kravet om en majoritet av faglærte arbeidstakere, var ikke noe problem, fortsetter Rød.
Les også: 40% flere lærlinger med Skiensmodellen
Stilte krav om nye lærlinger
– Vi satte krav om at seks lærlinger skulle starte karriereløpet på dette prosjektet, og vi klarte å komme opp i sju lærlinger. Totalt hadde vi inne 33 lærlinger på Skien videregående skole, sier han.
Fra første stund har vi og oppdragsgiver hatt felles forståelse om at vi har et gjensidig ansvar for seriøsitet i næringen. Det er forankret i hver enkelt kontrakt. Telemarksmodellen har bidratt til et skjerpet fokus på seriøsitet i alle ledd. Den har også virket positivt på håndverkskvaliteten. Det overrasker ikke meg, men det er et aspekt som mange av kritikerne av modellen overser, mener Ståle Rød.
Byggmester: Færre på anbud
– Vi ser at det er færre ukjente firmaer som deltar når kommunen legger ut anbud, mens det før skiensmodellen var mange uten noen referanser fra området, sier Per Ove Sivertsen, Strøm Sivertsen AS.
– Nå virker anbudene mer ryddig og kommunen rydder opp om det blir oppdaget feil eller noen er useriøse.
Sivertsen var aktivt med i å utvikle skiensmodellen og er styreleder i Byggmesterforbundet.
Fellesforbundet: Modellene må følges opp
– Telemarksmodellen har fått myndighetene til å ta tak i problemet, men modellene må følges opp med kontroller og etterkontroll av kontrollene! mener Thor Åge Christiansen, Fellesforbundet, Aust-Agder.
– A-krimsentrene som er en del av myndighetenes innsats, er for tungrodde. Jeg har mer tro på en form for uropatrulje som kan observere på byggeplassene, og tipse myndighetene når noe bør sjekkes nærmere. Innføring av slike «modeller» burde være et nasjonalt pålegg, vedtatt i Stortinget, ikke bare opp til hver enkelt kommune å bestemme, mener Christiansen.