For å få gjort noe som helst i banken måtte de ha med seg fødselsattesten eller vente på at en saksbehandler fant frem i en arkivmappe. Eller de måtte hente inn vitner for å bekrefte sin identitet.
Mangler mange
Folkeregisteret er heldigvis ikke der, men Matrikkelen derimot – vårt nasjonale eiendomsregister – er i en slik forfatning.
Nibio og SSB har gjennom tidligere undersøkelser vist at ti prosent av landets store utmarkseiendommer mangler eiendomsgrenser og eier i det nasjonale eiendomsregisteret. Til sammen utgjør disse eiendommene rundt en femdel av Norges landareal.
Tall fra Kartverket viser at fundamentale opplysninger som gårds- og bruksnummer mangler for om lag 3,5 prosent av landets 2,6 millioner eiendomsteiger i form av grunneiendommer og festegrunn.
Ytterligere fem prosent mangler eiendomsgrenser. Enda flere eiendomsteiger står oppført med ukjent eller feil eier.
Skaper konflikter
Feil i Matrikkelen kan få store konsekvenser for omsetning, utvikling og bruk av grunneiendom. Avklaring av eierforhold og eiendomsgrenser forsinker ofte byggeprosjekter.
Undersøkelser ved NMBU viser at Norge har vesentlig flere tvister omkring eierskap og eiendomsgrenser enn våre naboland.
Matrikkelen er i dag en såkalt felleskomponent i infrastrukturen som det digitale Norge skal bygges opp rundt. I 2017 ble det gjort mer enn tre milliarder oppslag i registeret. Opplysningene er ferskvare og inngår i mange offentlige digitale tjenester. Det er lett å glemme at opplysningene i matrikkelen kan ha dårlig kvalitet.
Mangelfulle eiendomskart er et problem over hele landet. Verst stilt er høyfjellsområdene på Vestlandet, og i fjellområdene i Nordland og Troms. Årsaken er at det aldri er gjennomført systematisk eiendomsregistrering for områder over tregrensa i nasjonale kartserier.
Registrering av fast eiendom utenfor tettbygde strøk ble ikke et lovfestet krav til kommunene før på 1980-tallet.
I en tid da kommunene satser hardt på digital informasjon for å bedre sine tjenester, er det grunn til å rope et varsko om tilstanden til det norske eiendomskartet.
Grunneiers ansvar
Prosessen med å rette opplysninger i eiendomsregisteret er i all hovedsak grunneiers ansvar. Fordi dette kan bli en kostbar prosess hvor en må involvere naboer og andre rettighetshavere, lar mange være å gjøre noe med problemet.
Det er ikke gjort noen større nasjonal undersøkelse av hvilke konsekvenser matrikkelens mangler innebærer. Store nasjonale utredninger nøyer seg gjerne med å peke på problemet.
I arbeidet med ny lov for eiendomsoppmåling ble det vurdert å ta i bruk den sovende paragrafen om krav til et oppdatert eiendomskart før salg av grunneiendom. Med dagens ordninger vil dette bety store retteutgifter for grunneiere, spesielt for grunneiere til store eiendommer i fjellområdene.
Fremover må grunneiere bli flinkere til å sjekke opplysningene som står oppført i Matrikkelen. Er grunneiendom oppført? Står den oppført med riktige eieropplysninger? Stemmer grensene med de opplysningene en selv har?
Kommunaldepartementet, Kartverket og kommunene bør bistå grunneiere med god veiledning, og gjøre alvor av ambisjonene om å gjøre det enklere å gjennomføre rettinger.
Uten en innsats for å rette feil i eksisterende registre, står vi i fare for å bygge ut digitale offentlige tjenester som skaper større problemer enn de løser.
Denne kronikken sto først på trykk i Nationen og er gjengitt med forfatters tillatelse.